tirsdag 27. mai 2014

TAKK!!!

Vi er i gang med en ny uke, og etter en utrolig god, lærerik men også en veldig slitsom helg på LUB seminar, starter vi uken med å være helt utslått.....Det har vært en helg sammen med mange nydelige mennesker, men som dessverre også har utrolig triste og sterke historier om å miste et barn.
Det har vært mange inntrykk, mange tanker og følelser og mye informasjon på 2 dager. Men det har vært en helg der vi har fått være litt "sammen med" Jonathan igjen, en helg der vi har kunnet være mammaen og pappaen hans og der hvor han har vært hoved fokuset vårt ♥

Jeg har lært veldig mye, men noe av det klokeste jeg ble fortalt denne helgen var:
Dere klarer ikke dette alene!
Og akkurat dette tenkte jeg å skrive litt om idag. Jeg tror jeg kunne skrevet side opp og side ned om dette, vi er så utrolig overveldet over alle som har vist sin medfølelse og omsorg, som har kontaktet oss og sendt oss noen ord, en klem, et dikt, en sang o.l. Familie, venner og andre bekjente, til og med mennesker vi bare har vært på hils med, som har rukket ut en hånd til oss, kommet med mat, blomster og gaver i alle fasonger, tilbudt sin støtte og hjelp, og vist oss at vi er ikke alene. Vi er her for dere om dere trenger oss!
Vi har blitt vist mer kjærlighet enn noen gang, og er SÅ TAKKNEMLIG

Jeg er så redd for å glemme noen eller noe, dere der ute har gjort for oss, så jeg kommer til å flette inn litt om hva vi har fått og hva mennesker rundt oss har gjort for oss, i  andre temaer jeg ønsker å skrive litt om senere. Men idag vil jeg trekke ut noen helt unike venner og en gave som er helt spesiell!

Vi er en god vennegjeng på 8 par som stadig er sammen. Vi er rett å slett som en storfamilie vil jeg si....Vi møtes til mye forskjellig sosialt samvær, det kan være aktiviteter med barna, middag eller kvelds, turer i skog å mark, hytteturer, ferier eller bare innom på en kaffekopp, både titt og ofte. Vi er ofte samlet alle sammen, eller bare noen av oss. Det er alltid like hyggelig, og det er aldri en gang at vi er sammen uten å ha hatt det veldig gøy.

Våre venner stiller ALLTID opp! Samme hva det er. Og noen ganger kommer de oss i forkjøpet og tilbyr sin hjelp, før vi har rukket å spørre.
Det er oppegående, kloke mennesker som ser "litt lengre" enn hva mange andre kanskje kan klare, som kjenner oss veldig godt og som vi kan åpne oss helt og fullt til.
Vi har alltid visst og følt dette, alltid satt pris på disse menneskene og barna deres, men nå når vi opplever en stor krise og en smertefull sorg, har vi kommet enda nærmere disse personene. Noen ganger mister man venner i slike situasjoner, venner som ikke vet hva de skal si eller gjøre, som ikke tar noe kontakt for de er usikre, og litt etter litt sklir en stadig mer vekk fra dem. Det er ikke lett å møte mennesker i sorg, og mange opplever dessverre det. Men heldigvis har vi blitt møtt med så mye mer enn forventet, fra de vi satt så uendelig stor pris på, før Jonathan døde også.

I helgen skulle vi tegne oss selv, med flere sirkler rundt og rundt oss. Disse sirklene skulle være menneskene vi hadde rundt oss og plassere disse i sirklene rundt oss selv. Den innerste til de som var oss nærmest og videre utover. Ingen skulle se og vi skulle tegne hvordan det så ut før vi mistet barnet vårt.
Så skulle vi tegne en akkurat lik etter at Jonathan døde og plassere menneskene i sirklene igjen. Jeg og min kjære viste hverandre etterpå hva vi hadde tegnet, og begge to hadde flyttet disse vennene enda en sirkel nærmere oss selv.

Da vi reiste til Karmøy for 1,5 måned siden, ringte en venninne til min kjære og fortalte at hun hadde noe han måtte ha med til Karmøy, som jeg og han måtte åpne sammen når han kom ned til oss (han dro ned dagen etter oss). Vi undret litt over hva dette kunne være som lå i en stor hvit konvolutt. Nysgjerrige som vi er gjettet vi litt frem og tilbake og trodde at dette måtte være en fotobok eller noe lignende!

Min kjære kom til Karmøy og vi åpnet konvolutten sammen på kvelden.
Og nå vet jeg nesten ikke hva mer jeg skal si....Jeg ble så målløs, jeg gråt og jeg gråt, selvfølgelig av glede, men jeg var i sjokk! Jeg skalv og jeg trodde rett å slett ikke mine egne øyne!!


Vi åpnet en flott brosjyre av et nydelig hotell i Loen med et gavekort på 7000 kr! Ja dere leste rett!
Jeg får gåsehud og tårer i øynene hver gang jeg tenker på dette og er så evig takknemlig at det finnes ikke ord ♥
En hotellhelg på et nydelig spa hotell, med en pengesum som både dekker, rom, mat og spa behandlinger! Det er ikke til å tro!


Det er ikke det materielle som teller, det er ikke den største fineste gaven eller hva folk kommer med som gjelder. Vi hadde alt fått og får fortsatt så mye støtte, hjelp og omsorg fra disse personene, men vi ble slått rett i bakken av å få en slik fantastisk gave i tillegg!

Vi er så slitne og tappet for energi, det er ingenting mer vi ønsker enn en helg i slike omgivelser, med avslappende behandlinger, mat og drikke servert og være sammen bare vi to og bare gjøre det vi har lyst til. Og dette tenkte våre venner på og har gitt oss muligheten til ♥

Vi har takket dere alle sammen, flere ganger vil jeg tro. Men er det noen som bør bli løftet litt fram her, så er det virkelig dere!

Vi er så utrolig glad i dere, og vi er så takknemlige for å ha dere så nært inne i livene våre, og livet vårt er beriket av å ha dere som venner ♥

TUSEN TUSEN TAKK!!!


Nå planlegger vi en helg på spa og avslapping iløpet av sommeren, det ser vi virkelig frem til.
Det var deilig å være sammen bare vi to i helgen, selv om vi ikke kunne gjøre det vi ville pga tett program og av en helt annen grunn enn å slappe av denne gangen. Men fikk nytt noen timer sammen på fredags formiddag i Oslo i nydelig vær og koset oss med deilig mat og drikke i 26 grader. Hærlig ♥




Flott hotell i nydelige omgivelser.






Klem

onsdag 21. mai 2014

LUB ( Landsforeningen uventet barnedød )

God onsdag flotte lesere!


Her skinner solen innimellom skyene ( idag også! ) og det er utrolig deilig å bo så nært havet på slike fine værs dager! Vi ligger jo midt uti havet så en del vind er jo ganske så vanlig her. Derfor er det ekstra deilig når vi ser sjøen så stille å fin som dette og hører bølgeskvulpene inn i stua ♥ Det er musikk i mine ører!

Dessverre ligger jeg ganske slakt på sofaen med denne forkjølelsen som ikke vil slippe taket,men heller går motsatt vei, så da får jeg bare ta det rolig. Huset det skriker etter å bli vasket, så det var min plan idag, men det får heller vente enda en dag...

Helgen nærmer seg og fredags morgen reiser jeg og min kjære til Oslo. Vi skal være med på en seminar helg sammen med ca.50 andre foreldre som ganske nylig har mistet et barn. Det er Landsforeningen uventet barnedød som arrangerer dette, og vi betaler bare en liten egenandel og får hele helgen på hotellet ( Soria Moria ), mat og reisen dekket. Her vil vi få møte flere som har et barn for lite og dele erfaringer og snakke med andre som virkelig kan forstå hva det er å miste et barn. Et kjempe bra tilbud for alle som måtte trenge det synes jeg.

I år er temaet: Å lære å leve med sorgen. Det er jo veldig aktuelt for oss akkurat nå. Det er nå vi lever i en tøff hverdag der vi må "klare oss mer selv med sorgen" og de utfordringene hverdagen byr på. I begynnelsen når alt var så kaotisk og mye som skulle ordnes er det et hjelpe apparat som er til stede for å bistå med de praktiske tingene rundt begravelse o.l, samtaler med ulike personer innen helsevesenet, og kirken som tilbyr sin hjelp. Når dette er over og hverdagen går videre mye raskere for andre, er det at vår hverdag blir tøffere. Ting roer seg og vi skjønner sakte men sikkert hva som har skjedd og hva vi har mistet. Savnet blir sterkere og sterkere for hver dag og drømmene og forventningene vi hadde blir stadig revet bort for hver ting vi hadde sett frem til som en familie på 4 men som vi fortsetter med uten Jonathan sammen med oss.

Hjelpeapparatet for oss som mister et barn under/like etter fødsel, i mors liv, eller krybbedød er ikke stort. Ihvertfall ikke her i fylket. Det kan nok ha en sammenheng med at statistikken ikke er så veldig høy, og heldigvis for det! Men for oss som dessverre opplever det, hadde det vært godt å fått et bedre tilbud som etterlatte. Det som er av tilbud her, etter en er kommet hjem fra sykehuset, er en sorgstøttegruppe igjennom sykehuset. Det er ikke alltid at de kan tilby det heller, da det ikke er nok par til å delta, men denne gangen var vi 2 par som nylig hadde mistet og som ønsket å få delta i en slik gruppe. Vi er veldig glad for at vi fikk tilbudet, for en trenger å snakke med andre som klarer å sette seg inn i hva vi opplever og få satt av et par timer til å få snakke om det vonde vi bærer på, og i tillegg minnes barnet vi har mistet. I en travel hverdag og i møte med venner og kjente ønsker vi ikke alltid at dette skal være temaet. Om kveldene er vi ofte veldig slitne og har andre ting å fortelle om og ta oss av, og da får vi ikke alltid delt så mange tanker oss i mellom som par heller. Da er det god å vite at i sorgstøttegruppen er det satt av tid til nettopp dette. Vi har hatt 3 samlinger og skal ha en siste før sommeren og det har vært til god støtte.

Det finnes mer hjelp å få om en ønsker, og om en får en komplisert sorgreaksjon. Men det må de etterlatte faktisk be om selv. Det er ikke lett å måtte lete etter, be om hjelp når en virkelig trenger det, eller vente til at det er blitt så vanskelig og muligens kompliserte reaksjoner forekommer før en får hjelp. Jeg synes det burde vært et tilbud som en kan takke ja eller nei til, istedenfor å skulle be om det selv. Da kan nok mange etterlatte få den hjelpe de trenger på et tidligere tidspunkt slik at de kanskje kan unngå verre reaksjoner. Vi får høre om at det som finnes, om vi skulle trenge det, og at det bare er å ringe, men den terskelen er faktisk ganske høy for noen.

LUB er derfor en god forening å ha i ryggen. Det er en forening til støtte og hjelp for de som mister barn plutselig og uventet.
Vi fikk en brosjyre om LUB på sykehuset og meldte oss inn via nettsiden deres, og betalte en kontingent for å støtte arbeidet og motta et blad noen ganger i året. De forsker på ulike ting rundt det å miste et barn og jeg sytes det hørtes ut som en flott forening. Det jeg ikke hadde fått med meg var at de tilbyr mye støtte til oss etterlatte i ettertid med oppfølging av personer i foreningen via tlf.samtaler fremover, prøver å skaffe en kontaktperson i området du bor, arrangerer seminar helger o.l. Så en stund etter at jeg hadde meldt oss inn her, fikk jeg telefon av en veldig koselig dame som jeg hadde en lang og fin samtale med. I tillegg spurte hun om jeg ville komme i kontakt men en kontakt person her i fylket som også tidligere har mistet et barn og som frivillig har meldt seg å være til støtte for andre som måtte oppleve dette. Det takket jeg ja til og har hatt flere gode samtaler og møter med ei veldig flott dame. Vi har en veldig lik historie og kjemien og forståelsen oss imellom er veldig god. Jeg er veldig glad for å ha fått kommet i kontakt med ei slik flott dame, igjennom denne foreningen. I tillegg vil damen på telefonen fra LUB kontoret følge meg opp med tlf.samtaler innimellom, iløpet av de 2 neste årene.

Jeg anbefaler LUB til de som opplever det vi har opplevd, for det har vært veldig positivt for meg å vite at det er noen der ute som er her for oss når hverdagen vår er her igjen.
De skriver dette på hjemmesiden sin:
Landsforeningen uventet barnedød (LUB) er til stede når et barn dør plutselig og uventet. Vi tilbyr sorgstøtte og felleskap med andre etterlatte, og er et viktig supplement til den hjelp du mottar fra hjelpeapparatet. Vi arbeider også for å redusere barnedødeligheten i Norge, gjennom støtte til forskning og forebyggende tiltak.
“Det som gjør LUB til en fantastisk organisasjon, er at man kan møte andre mennesker som har opplevd det aller verste i livet, men som har overlevd og som gir deg et håp om en fremtid.”
Medlem i LUB

Jeg ser virkelig frem til helgen og få møte andre, selv om jeg også vet at de blir mange sterke historier og tårer. Vi vil nok bli ganske slitne, da det er krevende å delta på et slik seminar, men de fleste sier at de har mye igjen for det og at det er verdt det. Vi drar tidlig slik at jeg og min kjære kan nyte dagen i Oslo først før vi drar opp til hotellet. Det er godt å reise bort litt ilag bare oss to og iløpet av helgen er det lov å delta på de ulike "foredragene" vi ønsker og velge bort det vi ikke ønsker å være med på. Det skal være en helg for hvile og ro også.

Så nå må jeg bare skyndte meg å bli litt bedre i formen, slik at jeg slipper å være så forkjølet i helgen ihvertfall!
Tror jeg tar meg en kvil på sofaen........

Vil ønske dere alle sammen en fin dag, og igjen tusen takk til alle som titter innom her iblant! Jeg er overveldet over hvor mange som daglig er innom å leser litt her i følge statistikken på trafikken her inne. Mye av innholdet her er nok for spesielt interesserte og gjerne andre engle mammaer, så hopp over det dere ikke synes er interessant, men vet det er flere som også leser for å se hvordan vi har det, og som sier de tar nytte av å lese om forskjellig som de kanskje kan tipse andre rammede foreldre og besteforeldre om.

Så dagens tips fra meg er å sjekke ut LUB om det skulle være behov for deres forening. De har mange fine brosjyrer og tilbyr også støtte til beste foreldre som gjerne ofte bærer på det de kaller en dobbel sorg. De sørger over et barnebarn de hadde gledet seg til og alle forventningene som følger med dette, og en sorg for at barnet deres må gå igjennom noe så vondt som å miste et barn.

Vi ses!

Klem

mandag 19. mai 2014

God morgen og vel overstått 17.mai!

Håper dere alle sammen har hatt en strålende fin 17.mai feiring i helgen! :)
Her har det vært litt stille i det siste. Dagene går med til hverdagslige plikter og gjøremål, hus og hjem som skal tas hånd om og ikke minst ei aktiv jente i den berømte trassalderen! ;) Det har vært ei ganske travel uke, en del avtaler og møter, en snartur til Stavanger på oppfølgingsmøte med jobben og klargjøring av diverse mot helgens 17.mai feiring.

Sorgen den går i store bølgedaler enda. Det begynner heldigvis å bli litt lengre mellom de aller største nedturene, men slutten på denne uken ble dessverre veldig tøff. Etter travle dager, blir man gjerne veldig sliten og det spiller nok mye inn på hvordan kroppen klarer og takle de tøffere stundene.
Det vært flere vanskelige ting og jobbe med, og i tillegg har 17.mai dagen vært i tankene mine helt siden januar, og denne dagen kjente jeg stadig nærmet seg. Dette er en dag der barn og familie er ekstra i fokus og gleden over å se hvor oppspilt, glade og fornøyde barna er på en slik dag, det er så utrolig deilig ♥

Men 17.mai er en merkedag det også, spesielt den første sies det at vil kjennes ekstra tung. Det er en dag vi ser flere barnevogner enn noen gang, og sprudlende fine gutter og jenter i finstasen sin. Selv om Jonathan ikke hadde vært 5 år nå, tenker jeg allikevel på de skjønne karene som suser forbi meg i full fart og lek og tenker på hvordan min lille gutt ville vært i den alderen også. Jeg er så glad for å få feire denne dagen sammen med Leah og se hennes glede, men du kjenner en ekstra tomhet over at vi er en familie på 4, men her går vi sammen, bare oss 3.

Men heldigvis kom disse dagene litt i forkant og jeg fikk forberedt meg på dette, så jeg følte meg litt mer oppegående igjen på lørdagen. Så med flott vær, og mine 2 skjønninger sammen med meg hadde vi en veldig fin 17.mai feiring tross alt ♥






Her ute på "landet" har vi kyrne med oss i 17.mai toget også :)

Ei meget fornøyd og kakeglad solstråle ♥


Lillebror måtte også få flagg og en vindmølle♥ Håper dere feiret med sang, flagg og kaker i himmelen også ♥


Gravmonumentet til vår lille engel er nå bestilt og kommer i midten av juni. Jeg fikk ordnet litt på graven og sådd i plenfrø her en dag så nå håper jeg det vokser litt grønn plen i hans lille hage.

Og en litt "utav rutine jente" fant jeg liggende oppi skipulken igår ikveld, lenge etter at jeg trodde hun sov ;) Så slik går nå dagene og kveldene!


I løpet av helgen ble jeg tante til en nydelig liten gutt også ♥ Så nå strikkes det for fulle pinner for å få noen småplagg ferdig til den vesle karen ♥ 
Deilig med en slik rolig dag med strikket i hendene og en varm kopp te, for her er en kraftig forkjølelse igang hos oss alle 3. 

Ha en finfin dag alle sammen så håper jeg å få skribblet litt mer denne uken!


Klem

mandag 12. mai 2014

Inspirasjon til bryllupet ♥

God mandag!

Jeg har startet uken bra med et par timer på treningssenteret og sitter nå å slapper av i sofaen med en kopp kaffe. Den smaker ekstra godt når en er litt sliten! Her jobbes det litt med bryllupet og i helgen har vi laget masse DIY pynt som som skal bli borddekorasjoner. Er glad jeg har en handy mann som ordner det meste slik jeg vil. Jeg lager en plan og han fikser :) Det er alltid greit, men må legge til at han synes det er gøy selv også. Vi har fylt små potter med betong og støpt fast grener. Disse har vi sprayet hvite og her skal det henge både bling, lys og papirduer m.m. En aldri så liten borddekorasjon litt uten om det vanlige.

Jeg tenkte å dele litt bryllups inspirasjon med dere idag. Sommeren nærmer seg og den bringer alltid med seg mange vakre bryllup ♥ Det finnes et hav av bryllups sider hvor en kan finne  inspirasjon, og igjennom planleggingen har jeg samlet med meg en del bilder som ihvertfall gir meg inspirasjon til mitt bryllup.

Brudekjolen min kom på fredag og den passet perfekt! Så nå henger den så fint og venter på den store dagen! Ååh som jeg gleder meg ♥

Har laget noen collager som kanskje kan være til inspirasjon til andre kommende bruder også.

Kjolen jeg har valgt er ikke på disse bildene her. Noe må jo være en overraskelse :)





Noen sider hvor jeg henter inspirasjon og har lånt bilder fra er The Norwegian wedding blog, Once Wed og Wedding Chicks !

Det er bare å bla igjennom sidene og nyte all den fine inspirasjonen!

Ha en strålende fin uke alle sammen ♥


Klem

onsdag 7. mai 2014

Jeg ser deg himmel skatten min ♥

Jeg ser deg så godt for meg,
store åpne øyne, og nydelige smil som varmer hele meg.
Dine runde kinn og bløte hud,
Jeg ber hver dag til en Gud.

Jeg ber om at mirakler må skje,
selv om jeg vet, at jeg ikke deg mer får se.
Idag gråter jeg så inderlig etter deg,
jeg skulle så gjerne ha sittet og holdt om deg.

Idag skulle jeg ha gitt deg din første grøt,
en milepæl som er så utrolig søt!
Jeg ser deg slik for meg,
sitte i den lille stolen, og sprute grøten over hele meg.

Jeg holder bildet og stryker på deg,
det er nesten som om jeg kan kjenne deg.
Dine tydelige små muskler, de markerte gutte formene,
jeg minnes deg så sterkt i de store stormene!

4 måneder er du idag,
mamma og pappa prøver å være sterke ilag.
Natten og dagen har vært fylt med alle tårene, 
tårene etter savnet av å kunne stryke de myke gode lårene.

Jeg føler at du er her sammen med oss,
jeg tror at du passer på alle oss.
Du hjelper meg å fortsette livet mitt,
for jeg vil så gjerne også, leve livet ditt ♥

                                       Cecilie


Klem

fredag 2. mai 2014

Bryllups forberedelser ♥

God fredagskveld alle lesere :)

Her har vi hatt en nok så rolig uke med behagelige aktiviteter siden Leah skal ta det rolig etter operasjonen i ca.14 dager. Vi har kost oss masse og hatt mye kvalitets tid! Vi har også hatt noen fine trilleturer og sykkelturer rundt om her på øya.

Jeg er veldig glad for at vi har kirkegården såpass nært at vi kan både gå og sykle dit. Det er spesielt å være på graven sammen med Leah. Der er jeg sammen med begge barna mine, men på en helt feil måte. Det gjør både vondt og godt på en rar måte. Vi er der og "snakker med" lillebror og minnes han, og tenker på hvor inderlig vi skulle hatt han sammen med oss. Det er fint å ha disse stundene hvor Leah spør oss om Jonathan og forteller han om alle tingene hun styrer med. Da er han sammen med oss på en måte, samtidig som jeg kjenner det river ekstra hardt i hjertet over tapet av vår lille venn. Jeg føler at Leah er frarøvet sin lillebror, og det gjør vondt at hun skulle måtte oppleve å bli storesøster på denne måten.

Det er fint å se hvor naturlige barn er og hvordan hun steller i lillebror`s lille hage ♥ Det rører mammahjertet mitt ♥

Men det jeg egentlig skulle skrive om var litt bryllups forberedelser. Ja slik går dagene våre, fra den ene tingen til den andre, med store kontraster!
Som jeg har nevnt tidligere skal vi gifte oss den 23.august i år. Vi bestemte oss for dette like før vi fikk den gledelige nyheten om at Jonathan var på vei ♥
Vi så frem mot dette lykkeåret, men da alt ble snudd opp ned ble jeg først veldig forvirret om vi skulle gjennomføre bryllupet i år. Men det var ikke lenge jeg dvelte ved tanken, for midt opp i alt det vanskelige er jeg nødt til å ha noe fint å se frem til. En gledes dag som vil bli veldig rørende og spesiell, en dag som også blir annerledes enn den skulle ha vært, men en kjærlighets dag ♥ Og derfor ble denne dagen enda viktigere for oss å gjennomføre nå.

Det er godt å kunne ha noe annet å henge tankene i. Planleggingen går litt i rykk og napp når jeg føler jeg har overskudd til det. Mye var heldigvis ordnet før jul, da jeg tenkte månedene etter jul i ammetåke ville gå fort, og det er jeg veldig glad for nå da alt tok en annen vending. Ellers er jeg faktisk redd for at jeg ikke hadde klart å kommet i mål pga. den vanskelige tiden vi er i. For jeg må innrømme det, at det er ikke veldig enkelt å planlegge en såpass krevende ting som et stort bryllup er, når vi ikke akkurat er i en lykkerus om dagene.
Men jeg tror nok at vi klarer dette og vil få en fantastisk fin og minnerik dag sammen med alle kjære og nære som har sagt ja til å dele denne store dagen sammen med oss.
Det er viktig å ha noe å se frem mot og glede seg til, det er viktig å kunne kose seg iblant å bare være glad, og jeg tror at denne dagen vil bli en slik dag, selv med rørende øyeblikk ♥
Vi glemmer ikke gutten vår, selv om vi feirer og koser oss, heller tvert om. Vi ferier kjærligheten mellom meg om min kjære og uten denne hadde vi heller ikke fått oppleve de kjærlighets barna vi har sammen ♥ Hele bryllups dagen er et stort symbol på kjærlighet ♥

Jeg, Leah og svigermor var og handlet litt denne uken. Så greit å kunne gjøre klart det som kan gjøres, og i tillegg benytte seg av gode tilbud på det som man vet man vil trenge! Så her en kveld fikk jeg laget litt system i alt jeg har kjøpt inn til nå.
Vi skal ha en velkomstfest på fredagen, i tillegg til selve bryllupsdagen på lørdagen, for jeg vil veldig gjerne være sammen med alle mest mulig, da det blir over 50 til reisendes gjester i tillegg, som jeg ikke ser så ofte! Gøy å kunne samles å la praten og hilse runden gå denne kvelden så blir kanskje lørdagen enda så hyggeligere :)

Ordne i rotet i kjellerstuen!

Invitasjonene var laget før jul med mye hjelp av Idar`s bror som er grafisk designer og fikser det meste! Vi lagde bare teksten og kom med ønske om layout, så fikk vi det akkurat slik vi ville. Han designet monogrammet til oss også. Tusen takk for god hjelp kjære svoger ♥
Svarfristen var igår og vi har telt opp og blir totalt 92 gjester! Det sette vi kjempe stor pris på!

Ble veldig fornøyd med invitasjonene og slik ser disse ut.


Det er mye informasjon her, da vi har laget klart det meste m.t.p. transport, hotell og informasjon om både bryllups dag og velkomstfest og andre opplysninger til gjestene våre, men har fått veldig gode tilbakemeldinger på at de setter stor pris på at dette er ordnet for dem slik at det blir lettere å både komme tilreisende og delta denne helgen sammen med oss.

Vil ønske dere alle sammen en riktig fin helg og ta vare på kjærligheten og øyeblikkene sammen med deres kjære ♥



Klem