Vel overstått operasjon :)

Ja nå er operasjonen og første døgnet over og vi er mange kilo lettere!!! Det var en forferdelig nervepirrende dag igår, jeg var helt vrak og gikk rundt meg selv under operasjonen...Selve operasjonen gikk veldig fint og tok 1 time og vi fikk komme ned til henne med en gang hun kom til postoprativ.
Men der ble det enda tøffere for min del, for hun hadde våknet med en gang og reagerte kraftig på narkosen! Jeg hadde håpet på at hun skulle våkne gradvis og tenkte at hun ville være desorientert, men dessverre var hun en av de som noen ganger får en kraftigere reaksjon av narkosen.Å se den lille jenta vår turne rundt av å ha så mye smerter og være så desorientert var rett å slett grusomt. Jeg var ikke forberedt på dette. Men vi klarte å roe henne til slutt og med ganske mye beroligende sovnet hun igjen og fikk sovet mange timer. Pga alle medikamentene ble hun ganske sløv hele dagen og det gikk lang tid før hun begynte å bli litt mer "våken" igjen, og jeg endelig klarte å roe meg ned...
Det er jo vanlig at noen får en slik reaksjon, men når vi ikke har sett slik før og er så tynnhudet som vi er, ble dette litt mye og var en sterk opplevelse for oss, spesielt når det er barnet vårt.

Men hun ble mer opplagt på kvelden og har hatt en kjempe fin natt så nå er vi hjemme igjen.Hun er i veldig fin form idag og har spist 12 is og en skive dette døgnet så hun er fornøyd hun;)
Hun har vært kjempe flink og ikke klaget mye tross alt, og når vi filmet henne igår når vi kom til sykehuset og spurte henne hvor hun var, svarte hun: leikeland ;)
Håper det er all isen og lekene hun husker av dette her, så sitter ikke dette igjen som et ekkelt minne allikevel ;)

Nå sitter lille tuppa vår og koser seg ute med ny gravemaskin og leker i vår store sandkasse hage. Vi er ikke kommet noe lengre utenfor vi, alt tar tid! Jeg tar en pust i bakken med en kaffe kopp og nyter solen! For et deilig vær å for en lettelse at det hele er over med bra resultat! Må ha en liten pust i bakken nå for ikveld skal vi tilbake til sykehuset for å delta på sorggruppe som sykehuset arrangerer. Det er tøffe tak det også....

Bilde rush fra sykehuset!

Dette var spennende! Topp moderne barneavdeling med touch skjerm med både tv, film, spill, internett og tlf! Toppers for små barn!

Like spente begge 2 på hva som snart skulle skje!

Flinke tappre jenta vår ♥

Gaver var klar til hun fikk komme opp på barneavdelingen igjen.

Kos med pappa og is nr 5 ;)

En meget sliten mor og datter igår kveld!

Matlyst hadde hun heldigvis i dag tidlig :)

Strålende fornøyd idag tidlig når hun kan få is når hun vil, til og med til frokost ;)

Måtte jo få premier når hun har vært så flink ♥

Ha en strålende solskinns dag! Her hos oss er det ihvertfall sommer idag ♥

Klem

Det er mange prøvelser en må igjennom....

Hverdagen er i gang igjen, men denne uken blir litt annerledes. I morgen skal vår kjære Leah legges inn på sykehuset og operere. Hun skal legge inn dren i begge ører, fjerne begge mandlene og polypper.
Hun har slitt med veske i ørene en stund og en operasjon må til. Vi hadde håpet på at hun skulle få gjort dette før jul, men ventetiden var lang og nå i disse tider synes vi det er enda vanskeligere at hun skal opereres.
Vi har opplevd hvor skjørt livet kan være, og tanken på å overlate vår lille jente i andres hender er ikke særlig god. Vi vet at dette ikke er noe livstruende operasjon, de opererer barn daglig for dette, men når vi har opplevd å være på feil side av statistikken en gang, har ikke tall noen betydning for oss lengre.

Vi har brukt mye energi på å forberede oss til dette og idag kjenner vi det ekstra godt. Det er aldri gøy når barna må opereres, og under de omstendigheten vi nå er i, er vi ekstra "tynnhudet" og frykten for at noe skal skje henne er veldig stor!
Det er så mange tanker som surrer. Bare det å være tilbake på sykehuset og overnatte der igjen drar frem mange minner. Jeg er redd for å se Leah bli redd, vi forbereder henne, men sykehuset er ikke en særlig morsom plass.
Jeg lurer på hva hun tenker....Etter alle inntrykkene hun fikk da Jonathan døde og tiden vi var på sykehuset, er jeg redd for at hun tror det samme skal skje henne. Tanken på å legge henne i narkose gjør meg kvalm...
Ventetiden når hun opereres blir lange minutter og det er denne delen jeg frykter mest. Pulsen slår fort når jeg bare tenker på det nå, så det blir en tøff time i morgen før vi får beskjed om at hun er ferdig....
Så er det tiden etter, faren for blødning o.l. Jeg ser ikke frem til den delen heller. Jeg er livredd for at noe skal gå galt, men prøver så godt jeg kan å ikke tenke tanken. Men når vi står midt oppi sorgen over å nettopp ha mistet et barn er ikke disse tankene til å unngå.

Men hun er nok i de beste hender og vil nok bli godt tatt vare på. Så satser vi på at hun slipper så mye smerter i etterkant.
Det høres nok veldig dramatisk ut, og ja vi er litt hysterisk. Vi er ikke de første som må gjøre dette, men det er ganske vanlig å bli litt ekstra på "tuppa" når det gjelder barna sine når en opplever det vi har opplevd.
Men vi krysser alle fingrer og tær og håper at alt går veldig fint! Så får vi heller tenke på at "livskvaliteten" hennes vil bli mye bedre etterpå.

Jeg er nok 1000 kilo lettere etter de neste par dagene...

Ønsker dere alle en fin fin uke :)
 

Klem