1. års markeringen ♥

Jeg tenkte jeg skulle dele litt bilder med dere fra 1.års markeringen vi hadde for Jonathan på onsdag.
En stor merkedag som var viktig for oss. En dag som har vært i tankene og blitt kjent på kroppen en god stund nå.
En 1.års dag er en stor milepæl i ditt barns liv! Den første bursdagen, med stor bursdagsfest, kaker, gaver, sang og lykkelig stemning, og ikke mist en enorm stolthet over bursdagsbarnet ditt.

Men for oss ble det en annerledes markering. Hvordan skal vi få ut all denne foreldrestoltheten vi har for vår lille gutt når han ikke er her? Det gjør vondt å skulle planlegge en måte å markere dagen på, men samtidig gir det utløp for en del av denne stoltheten vi bærer på å få lov å legge litt tid og sjelen vår i hvordan vi ønsker at graven skal se ut, alle detaljer som blomster, kake, ballonger og hvordan dagen skulle markeres.

Forberedelser til dagen.....

En hjertekrans fordi vi elsker deg ♥ 1 rød rose for 1.år og en liten sommerfugl fordi den flinke damen bak kransen visste hvem hjertet var til.

Jeg hadde et sterkt behov for å bake en kake. Ikke fordi vi later som om vi ferier bursdagen hans som om han var her, men fordi jeg trengte å lage den kaken han aldri fikk. En kake til minne om vakreste Jonathan med stjerne kakedryss og roser.

Vi dro sammen til graven om morgenen før barnehagen. Vi tente lys, la på blomster, satte opp flagg og ballonger og var der sammen en stund. Himmelen var så lys og fin denne morgenen. Solen skinte og gjorde himmelen fargerik.

Små føtter sette dype spor ♥

Som jeg skrev om i forrige innlegg, ville både familie og venner være sammen med oss denne dagen, og det satte vi kjempe stor pris på.
Så etterpå fikk vi besøk av mange i vår nære omgangskrets som kom med deilig lunsj og gave til oss. Så rørende og sterkt, fint og godt på samme tid. Når dagen er tung er det godt å være sammen med mennesker som en kan både gråte og le sammen med og som gir oss glede og håp på samme tid.
De hadde også vært på graven, lagt ned blomster og lest kort for Jonathan. Det betyr så utrolig mye for oss!

Mange vakre blomster fra familie og venner pynter opp hans vakre hage.

Senere var vi på middag hos familie og koset oss sammen med Leah. Leah fikk en egen liten hjertekake med 1 lys på som hun fikk blåse. Det var stort for henne å få blåse dette lyset, og hun skjønte så godt at om vi hadde hatt Jonathan her, ville han fått stort bursdagselskap, men nå er han død og vi minnes han isteden ved å markere dagen slik vi gjorde.

Vi besøkte graven igjen på ettermiddagen hvor vi ble møtt av mange brennende lys enda mer fantastiske blomstrer, små gaver som bamser, hjerter og engler. Dessverre har jeg ikke bilde av dette da det var blitt så mørkt ute. Hans lillehage var ihvertfall helt nydelig og lyste opp på kirkegården. En grav fylt av kjærlighet for det lille barnet som ligger der og som aldri vil bli glemt ♥

Når våre venner var på graven, kom det to fine katter og var så lekne rundt Jonathans grav. Et spesiellt øyeblikk....

Morgen solen skinte så fint igjennom på denne spesielle dagen.

Et dikt ble til på kvelden også.

1.år ♥

I dag er dagen som skulle vært din! 

Din første bursdag, et helt år fullt med utvikling. 

Så annerledes alt ble, du som skulle være her, hviler nå i fred.

Hvor et året egentlig blitt av? Vi skjønner fortsatt ikke, leter etter deg blant himmel og hav.

Så mye smerte, tårer og savn!

I vårt hode og hjerte høres hele tiden ditt nydelig navn.

Vi har minnet deg i dag, sammen med familie og venner.

De er her for oss og holder våre hender.

Vi skulle gjort alt for å fått holde dine små hender idag.

Feiret bursdag med gaver, kake og sang i ilag.

Det var nok fest i himmelen i dag, de vakreste engler som feiret din fødselsdag.

Så heldige de er som får være sammen med deg!

Vi er her nede og minnes deg.

En dag møtes vi igjen, da skal vi være sammen der du er hen.

Ingen smerte, tårer eller savn. Bare gleden over å holde deg i vår favn.

Vi elsker deg høyere enn ord kan beskrive, og det er den kjærligheten som gir mening til livet. 

                                                                                     

                                                                                              Mamma, pappa og Leah

Vil samtidig få takke for all omtanke å støtte vi fikk i form av meldinger og hilsener via facebook, instagram, sms`er og her på bloggen. Det gir oss en følelse av at vi er ikke alene, Jonathan er ikke glemt og det rører oss dypt. Tusen takk ♥

Klem

6 måneder, og gravstein fikk han idag ♥

Livet kan være så vondt og så brutalt,

Jeg tenker så ofte, hva gjorde jeg galt?

Jeg ser ut på gulvet, "du kan nå rulle",

Det var ikke i graven du lille venn skulle!

Jeg prøver å nyte fine sommer dager, med familien,

jeg prøver å finne tilbake til "livet" igjen.

Jeg koser meg innimellom, og har deg alltid med i hjertet,

men når en så stor del av det er borte, er det er forferdelig smerte!

Når merkedagene nærmer seg, det trykker slik i min kropp,

Jeg blir sint, frustrert og føler hjerte skal stoppe opp.

Men jeg prøver, jeg kaver, jeg skal ikke gi opp.......

Jeg har jo tross alt, den nydeligste skatten fått ♥

                                                  Cecilie

Det er en vanskelig dag idag....Det er rart hvordan jeg kan kjenne på kroppen at merkedager nærmer seg. Vi har hatt noen fine dager sammen med familien og venner i det siste, sommer ferien er igang og vi har besøk av søsteren min og tante barn ♥ Mye kos og hygge, men allikevel øker trykket, og merkedagene kjennes sterk. Vi minnes han så ekstra godt disse dagene, drømmene som er knust, tiden som skulle vært så fin, men som er så vond isteden. Alt det koselige vi tre gjør sammen som han skulle vært med på. Jeg ser han slik for meg, så stor, rund og fin. Rullene rundt på gulvet, drøsingen og latteren, mat spisingen og all kosen. Ser han sitter i vognen å følger med. 

Ja så stor hadde han vært nå, 6 måneder!

Hvor er tiden blitt av? Det føles som en evighet siden! Samtidig som det var igår. Jeg føler det er så altfor lenge siden jeg fikk holde han, kysse han, stelle han og kose med han. Og det er det også! Herlighet som jeg lengter ♥ Jeg skjønner enda ikke at jeg ikke skal få gjøre det igjen, men jeg venter allikevel....

Men dagene har gått, selv om vi føler vi står på samme plass....

Vi har ventet på gravsteinen noen uker nå, og det har vært vanskelig. Jeg har sett både frem til det og vært litt redd for det. Jeg hadde liksom håpet på å få den opp til det var gått 6 måneder, og håpet på å få se den hver dag nå.

Vi var på Atlanterhavsparken med barna idag, og det var koselig. Etter det dro vi på graven med blomster og skulle tenne lys.

Og der sto gravsteinen! Idag på 6 måneders dagen hans kom den! Det var så spesielt, så rørende så fint men også så vondt, alt på en gang!

Det ble litt "endelig" som jeg hele tiden har følt. Veldig rart og tydelig at her ligger vår lille gutt. Men den var så utrolig fin også. Jeg er veldig fornøyd med valget tross alt.

En gravstein er det eneste vi nå kan få gitt han. En verdig stein ♥ Og det føler jeg at han nå har fått.Et hjerte med hans nydelige navn i sølv skimmer farge, glitrende som skatten vår er! Bilde av hans nydelige ansikt, og fotsporet hans gravert inn i bed platen. ( Det eneste som var litt rart er at han plutselig har fått en ekstra tå, vet ikke helt hva som er skjedd der, men det får vi høre med de som har laget den. ) Uansett en veldig fin stein som passet oss og vår lille venn ♥ Synes det er veldig fint at hjertet er omringet av enda mer naturstein rundt, kun en liten del som "åpner opp mot himmelen". Og at bilde av han er under det omringet  partiet. Vi valgte steinen og fikk tegnet inn slik vi ønsket skrift, bilde, fotspor, vase og lykt, og satt på to små pip pip`er på toppen som Leah er så glad i ♥

Vil opp å stelle litt mer i morgen, plante litt nytt, det som sto der er blitt flyttet over, men jeg må gjøre det på min egen måte. Så i litt mer plen frø og ordne det ordentlig. 

Min kjære sa en dag han hadde vært der: Det er litt spesielt og symbolsk å se der vi nå sår plen frø for å få det grønt. Det er liksom et sår i jorden. Akkurat slik som det føles, et stort står som ikke skulle vært der og som aldri vil forsvinne helt......

Små føtter setter dype spor ♥ Jonathan`s eget fotsor ♥

Storesøster henger på plass perle hjertet hun har laget. Så nydelig å se hvor fint hun er med å steller hos lillebror ♥

Mine 2 nydelige gutter ♥ En pappa som savner sin sønn så inderlig ♥

Mamma og pappa elsker deg ♥ Du vil alltid leve i våre hjerter ♥

Klem

Titter innom for å ønske dere alle en fin pinse helg!

God lørdagskveld dere! Her har det vært litt stille i det siste....Men det betyr ikke at jeg ikke titter innom og leser både kommentarer og E-poster jeg får fra dere lesere. Jeg rekker ikke å kommentere på alle kommentarer, men dere skal vite at jeg leser hver og en og tar til meg alle ord og omtanke som sendes oss ♥ Jeg er helt overveldet over alle som sender oss varme og omtanke og besøkstallet som er kommet over 20.000, og det på så kort tid! Jeg henger nok litt etter her, men kanskje kommer det en liten give away for å feire det etter hvert ;)

Når vi først snakker om "feiring", skulle vi ha feiret vår 5 måneder gamle Jonathan idag ♥ Tenk, vår lille skatt skulle alt ha vært så stor! Det er rart hvordan man "feirer" disse små milepælene det første året hos våre barn, det er nok fordi det skjer så store utviklinger hele tiden.
Istedenfor har det, igjen, vært en merkedag som markeres på en helt annen måte.....
Ååå...jeg hadde gjort alt for å kunne stelle min lille venn idag istedenfor en barnegrav...

Jeg har vært veldig sliten siste tiden. Hverdagen byr på utfordringer stadig vekk og de siste ukene har det vært en del som har vært tungt og vanskelig. Men heldigvis for det nydelige været vi har hatt her på Sunnmøre. Det har jeg nytt til det fulle og det gjør godt å kjenne solen varme både kropp og sjel. I tillegg har verandaene våre fått noen strøk med beis og maling, grilling og familie kos på ettermiddagen, og massemasse trening har fyllt dagene mine. Det er nok grunnen til mindre bloggetid også, men følg meg gjerne på instragram, ( @cecro ), det er en litt enklere "bloggemetode", om det skulle bli litt stille her.

Jeg er som sagt godt i gang med treningen igjen og det er veldig kjekt når resultatene viser. Det fysiske og det psykiske henger veldig sammen så en sterkere kropp gir meg et sterkere sinn. Det er godt å kjenne at en mestrer og føler at i treningen har jeg en viss kontroll over meg selv igjen. Det er noe jeg kan styre! Å være sliten i sorg, er ikke det samme som å være sliten etter en hard treningsøkt. Det er så forskjellig, og kan nok høres veldig rart ut når jeg sier at jeg er veldig sliten, men allikevel trener veldig hardt. For meg er trening terapi, og enda bedre er det når det kan gjøres utenfor i nydelig vær i fjell og fjære sammen med de man har aller mest kjær ♥

Idag har vi vært på tur på Godøyfjellet og nytt familietid oss 3, med vår skatt i hjertene våre ♥

( Bilderas fra dagen )

Fine Alnes fyr

De kjæreste jeg har ♥ Som alltid gjør meg glad ♥

Kjærlighet er livets energi ♥

Høyt oppe, men i pappaen`s sterke armer ♥

Hva gjør det vel at det er ugress når de er så fine og storesøster plukker de til lillebror ♥

En bukett med selvplukka blomster fra storesøster idag ♥

Dagen avsluttet med et bad, taco og føttene høyt etter en lang tur dag ;)

Jeg har lenge tenkt å skrive litt om det å møte mennesker i sorg. Det er ingen enkel sak, verken for de som er i sorgen eller de som står rundt. Men kanskje noen tips kan hjelpe, jeg får ofte spørsmål om hva vi synes er bra og ikke, så da kan jeg jo lage et innlegg om det. Men det er litt vanskelig, så jeg bruker litt tid på det. Det er ikke alltid like lett å skrive om ting som vi ikke alltid selv vet svaret på, og som kan være vanskelig å si. Men om det kan hjelpe andre også, gjør jeg det gjerne.

I går svarte vi faktisk ja til Haugesunds avis om å lage en artikkel om oss og vår historie. Vi ble kontaktet av en journalist der for en stund tilbake, som hadde blitt tipset av en leser her inne, og han lurte på om vi kunne tenke oss å dele vår historie og stille til intervju. Det har vi da sagt ja til, selv om det er vanskelig og krevende er det godt å vite at vår lille venn kanskje kan være med å gjøre en forskjell. Ikke bare for oss, men for andre også. Så på sensommeren/høsten, vil nok det komme på trykk.

I helgen skal jeg ihvertfall nyte mine to kjære og solen, og håper alle dere lesere også får en nydelig pinse helg med deres nære og kjære ♥

 (Dette bildet fant jeg her )

Ha en fin natt ♥

Klem

God morgen og vel overstått 17.mai!

Håper dere alle sammen har hatt en strålende fin 17.mai feiring i helgen! :)
Her har det vært litt stille i det siste. Dagene går med til hverdagslige plikter og gjøremål, hus og hjem som skal tas hånd om og ikke minst ei aktiv jente i den berømte trassalderen! ;) Det har vært ei ganske travel uke, en del avtaler og møter, en snartur til Stavanger på oppfølgingsmøte med jobben og klargjøring av diverse mot helgens 17.mai feiring.

Sorgen den går i store bølgedaler enda. Det begynner heldigvis å bli litt lengre mellom de aller største nedturene, men slutten på denne uken ble dessverre veldig tøff. Etter travle dager, blir man gjerne veldig sliten og det spiller nok mye inn på hvordan kroppen klarer og takle de tøffere stundene.
Det vært flere vanskelige ting og jobbe med, og i tillegg har 17.mai dagen vært i tankene mine helt siden januar, og denne dagen kjente jeg stadig nærmet seg. Dette er en dag der barn og familie er ekstra i fokus og gleden over å se hvor oppspilt, glade og fornøyde barna er på en slik dag, det er så utrolig deilig ♥

Men 17.mai er en merkedag det også, spesielt den første sies det at vil kjennes ekstra tung. Det er en dag vi ser flere barnevogner enn noen gang, og sprudlende fine gutter og jenter i finstasen sin. Selv om Jonathan ikke hadde vært 5 år nå, tenker jeg allikevel på de skjønne karene som suser forbi meg i full fart og lek og tenker på hvordan min lille gutt ville vært i den alderen også. Jeg er så glad for å få feire denne dagen sammen med Leah og se hennes glede, men du kjenner en ekstra tomhet over at vi er en familie på 4, men her går vi sammen, bare oss 3.

Men heldigvis kom disse dagene litt i forkant og jeg fikk forberedt meg på dette, så jeg følte meg litt mer oppegående igjen på lørdagen. Så med flott vær, og mine 2 skjønninger sammen med meg hadde vi en veldig fin 17.mai feiring tross alt ♥

Her ute på "landet" har vi kyrne med oss i 17.mai toget også :)

Ei meget fornøyd og kakeglad solstråle ♥

Lillebror måtte også få flagg og en vindmølle♥ Håper dere feiret med sang, flagg og kaker i himmelen også ♥

Gravmonumentet til vår lille engel er nå bestilt og kommer i midten av juni. Jeg fikk ordnet litt på graven og sådd i plenfrø her en dag så nå håper jeg det vokser litt grønn plen i hans lille hage.

Og en litt "utav rutine jente" fant jeg liggende oppi skipulken igår ikveld, lenge etter at jeg trodde hun sov ;) Så slik går nå dagene og kveldene!

I løpet av helgen ble jeg tante til en nydelig liten gutt også ♥ Så nå strikkes det for fulle pinner for å få noen småplagg ferdig til den vesle karen ♥ 

Deilig med en slik rolig dag med strikket i hendene og en varm kopp te, for her er en kraftig forkjølelse igang hos oss alle 3. 

Ha en finfin dag alle sammen så håper jeg å få skribblet litt mer denne uken!

Klem

Jeg ser deg himmel skatten min ♥

Jeg ser deg så godt for meg,

store åpne øyne, og nydelige smil som varmer hele meg.

Dine runde kinn og bløte hud,

Jeg ber hver dag til en Gud.

Jeg ber om at mirakler må skje,

selv om jeg vet, at jeg ikke deg mer får se.

Idag gråter jeg så inderlig etter deg,

jeg skulle så gjerne ha sittet og holdt om deg.

Idag skulle jeg ha gitt deg din første grøt,

en milepæl som er så utrolig søt!

Jeg ser deg slik for meg,

sitte i den lille stolen, og sprute grøten over hele meg.

Jeg holder bildet og stryker på deg,

det er nesten som om jeg kan kjenne deg.

Dine tydelige små muskler, de markerte gutte formene,

jeg minnes deg så sterkt i de store stormene!

4 måneder er du idag,

mamma og pappa prøver å være sterke ilag.

Natten og dagen har vært fylt med alle tårene, 

tårene etter savnet av å kunne stryke de myke gode lårene.

Jeg føler at du er her sammen med oss,

jeg tror at du passer på alle oss.

Du hjelper meg å fortsette livet mitt,

for jeg vil så gjerne også, leve livet ditt ♥

                                       Cecilie

Klem

3 måneder ♥♥♥

"I dag skulle du ha vært 3 måneder lille venn. En stor, smilende gutt med store nydelige øyne og hatt en nydelig blikkontakt med meg."
Istedenfor trykker såret i hjertet enda litt hardere og savnet etter deg er enda sterkere, men det er også kjærligheten! Den vokser for hver dag akkurat som den ville ha gjort om du var her på jord sammen med oss ♥
Jeg drømmer om deg dag og natt, du er for alltid med meg, selv om jeg ikke kan se deg ♥

How long will I love you?

Klem