Et lite livstegn fra meg

Jeg vil først få lov å takke alle som er innom og leser her hos meg. Jeg ser at det daglig er veldig mange som titter innom og er overveldet over alle de fine kommentarene dere legger igjen, og ikke minst besøkstallet bloggen har fått.
Når jeg startet bloggen hadde jeg aldri trodd at besøkstallet skulle bli så høyt som over 10.000, før første måned var gått. Det er helt utrolig!
Jeg møter på veldig mange som takker meg for at jeg deler vår historie, tanker og følelser i sorgprosessen, og sier at at de synes det er lettere å møte oss når de vet litt om historien vår. Jeg håpet at bloggen skulle være til hjelp både for meg selv, familie, andre englemammaer og for de som møter på oss, og når tilbakemeldingene er nettopp det, blir jeg veldig glad. Å møte mennesker i sorg er ikke enkelt, alle sørger ulikt og vi er alle forskjellige. Jeg er ihvertfall veldig takknemlig for alle de fine ordene jeg har fått i forbindelse med bloggen.

Akkurat nå er jeg på Karmøy. Vi fikk endelig en anledning til å kunne reise en tur for å møte familie og venner her. Har lenge tenkt på det, men det har verken vært tid eller energi nok til å kunne dra noen plass. Det var med blandede følelser jeg dro før helgen, men jeg synes det er godt å få møte og være sammen med mine nærmeste og være litt borte hjemmefra.
Jeg føler på det å ikke kunne besøke graven, men jeg vet at både pappaen og bestemor er der og passer på <3

Jeg og Leah kom hit på torsdag og blir 1 uke, og min kjære kom en tur for helgen. Dessverre ble jeg og Leah syk da vi kom, og har vært ganske slakke hele helgen. Kjedelig når vi skulle reise bort for litt avkobling, men er i gang med penicillin nå og får håpe at det tar knekken på bakteriene.
Vi koser oss ihvertfall sammen med de vi har rundt oss her, og prøver å lade opp batteriene litt.

Jeg og min lille søte krølltopp vil ønske dere alle en fin uke!

Klem