LUB ( Landsforeningen uventet barnedød )

God onsdag flotte lesere!

Her skinner solen innimellom skyene ( idag også! ) og det er utrolig deilig å bo så nært havet på slike fine værs dager! Vi ligger jo midt uti havet så en del vind er jo ganske så vanlig her. Derfor er det ekstra deilig når vi ser sjøen så stille å fin som dette og hører bølgeskvulpene inn i stua ♥ Det er musikk i mine ører!

Dessverre ligger jeg ganske slakt på sofaen med denne forkjølelsen som ikke vil slippe taket,men heller går motsatt vei, så da får jeg bare ta det rolig. Huset det skriker etter å bli vasket, så det var min plan idag, men det får heller vente enda en dag...

Helgen nærmer seg og fredags morgen reiser jeg og min kjære til Oslo. Vi skal være med på en seminar helg sammen med ca.50 andre foreldre som ganske nylig har mistet et barn. Det er Landsforeningen uventet barnedød som arrangerer dette, og vi betaler bare en liten egenandel og får hele helgen på hotellet ( Soria Moria ), mat og reisen dekket. Her vil vi få møte flere som har et barn for lite og dele erfaringer og snakke med andre som virkelig kan forstå hva det er å miste et barn. Et kjempe bra tilbud for alle som måtte trenge det synes jeg.

I år er temaet: Å lære å leve med sorgen. Det er jo veldig aktuelt for oss akkurat nå. Det er nå vi lever i en tøff hverdag der vi må "klare oss mer selv med sorgen" og de utfordringene hverdagen byr på. I begynnelsen når alt var så kaotisk og mye som skulle ordnes er det et hjelpe apparat som er til stede for å bistå med de praktiske tingene rundt begravelse o.l, samtaler med ulike personer innen helsevesenet, og kirken som tilbyr sin hjelp. Når dette er over og hverdagen går videre mye raskere for andre, er det at vår hverdag blir tøffere. Ting roer seg og vi skjønner sakte men sikkert hva som har skjedd og hva vi har mistet. Savnet blir sterkere og sterkere for hver dag og drømmene og forventningene vi hadde blir stadig revet bort for hver ting vi hadde sett frem til som en familie på 4 men som vi fortsetter med uten Jonathan sammen med oss.

Hjelpeapparatet for oss som mister et barn under/like etter fødsel, i mors liv, eller krybbedød er ikke stort. Ihvertfall ikke her i fylket. Det kan nok ha en sammenheng med at statistikken ikke er så veldig høy, og heldigvis for det! Men for oss som dessverre opplever det, hadde det vært godt å fått et bedre tilbud som etterlatte. Det som er av tilbud her, etter en er kommet hjem fra sykehuset, er en sorgstøttegruppe igjennom sykehuset. Det er ikke alltid at de kan tilby det heller, da det ikke er nok par til å delta, men denne gangen var vi 2 par som nylig hadde mistet og som ønsket å få delta i en slik gruppe. Vi er veldig glad for at vi fikk tilbudet, for en trenger å snakke med andre som klarer å sette seg inn i hva vi opplever og få satt av et par timer til å få snakke om det vonde vi bærer på, og i tillegg minnes barnet vi har mistet. I en travel hverdag og i møte med venner og kjente ønsker vi ikke alltid at dette skal være temaet. Om kveldene er vi ofte veldig slitne og har andre ting å fortelle om og ta oss av, og da får vi ikke alltid delt så mange tanker oss i mellom som par heller. Da er det god å vite at i sorgstøttegruppen er det satt av tid til nettopp dette. Vi har hatt 3 samlinger og skal ha en siste før sommeren og det har vært til god støtte.

Det finnes mer hjelp å få om en ønsker, og om en får en komplisert sorgreaksjon. Men det må de etterlatte faktisk be om selv. Det er ikke lett å måtte lete etter, be om hjelp når en virkelig trenger det, eller vente til at det er blitt så vanskelig og muligens kompliserte reaksjoner forekommer før en får hjelp. Jeg synes det burde vært et tilbud som en kan takke ja eller nei til, istedenfor å skulle be om det selv. Da kan nok mange etterlatte få den hjelpe de trenger på et tidligere tidspunkt slik at de kanskje kan unngå verre reaksjoner. Vi får høre om at det som finnes, om vi skulle trenge det, og at det bare er å ringe, men den terskelen er faktisk ganske høy for noen.

LUB er derfor en god forening å ha i ryggen. Det er en forening til støtte og hjelp for de som mister barn plutselig og uventet.
Vi fikk en brosjyre om LUB på sykehuset og meldte oss inn via nettsiden deres, og betalte en kontingent for å støtte arbeidet og motta et blad noen ganger i året. De forsker på ulike ting rundt det å miste et barn og jeg sytes det hørtes ut som en flott forening. Det jeg ikke hadde fått med meg var at de tilbyr mye støtte til oss etterlatte i ettertid med oppfølging av personer i foreningen via tlf.samtaler fremover, prøver å skaffe en kontaktperson i området du bor, arrangerer seminar helger o.l. Så en stund etter at jeg hadde meldt oss inn her, fikk jeg telefon av en veldig koselig dame som jeg hadde en lang og fin samtale med. I tillegg spurte hun om jeg ville komme i kontakt men en kontakt person her i fylket som også tidligere har mistet et barn og som frivillig har meldt seg å være til støtte for andre som måtte oppleve dette. Det takket jeg ja til og har hatt flere gode samtaler og møter med ei veldig flott dame. Vi har en veldig lik historie og kjemien og forståelsen oss imellom er veldig god. Jeg er veldig glad for å ha fått kommet i kontakt med ei slik flott dame, igjennom denne foreningen. I tillegg vil damen på telefonen fra LUB kontoret følge meg opp med tlf.samtaler innimellom, iløpet av de 2 neste årene.

Jeg anbefaler LUB til de som opplever det vi har opplevd, for det har vært veldig positivt for meg å vite at det er noen der ute som er her for oss når hverdagen vår er her igjen.
De skriver dette på hjemmesiden sin:

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) er til stede når et barn dør plutselig og uventet. Vi tilbyr sorgstøtte og felleskap med andre etterlatte, og er et viktig supplement til den hjelp du mottar fra hjelpeapparatet. Vi arbeider også for å redusere barnedødeligheten i Norge, gjennom støtte til forskning og forebyggende tiltak.

“Det som gjør LUB til en fantastisk organisasjon, er at man kan møte andre mennesker som har opplevd det aller verste i livet, men som har overlevd og som gir deg et håp om en fremtid.”
Medlem i LUB

Jeg ser virkelig frem til helgen og få møte andre, selv om jeg også vet at de blir mange sterke historier og tårer. Vi vil nok bli ganske slitne, da det er krevende å delta på et slik seminar, men de fleste sier at de har mye igjen for det og at det er verdt det. Vi drar tidlig slik at jeg og min kjære kan nyte dagen i Oslo først før vi drar opp til hotellet. Det er godt å reise bort litt ilag bare oss to og iløpet av helgen er det lov å delta på de ulike "foredragene" vi ønsker og velge bort det vi ikke ønsker å være med på. Det skal være en helg for hvile og ro også.

Så nå må jeg bare skyndte meg å bli litt bedre i formen, slik at jeg slipper å være så forkjølet i helgen ihvertfall!
Tror jeg tar meg en kvil på sofaen........

Vil ønske dere alle sammen en fin dag, og igjen tusen takk til alle som titter innom her iblant! Jeg er overveldet over hvor mange som daglig er innom å leser litt her i følge statistikken på trafikken her inne. Mye av innholdet her er nok for spesielt interesserte og gjerne andre engle mammaer, så hopp over det dere ikke synes er interessant, men vet det er flere som også leser for å se hvordan vi har det, og som sier de tar nytte av å lese om forskjellig som de kanskje kan tipse andre rammede foreldre og besteforeldre om.

Så dagens tips fra meg er å sjekke ut LUB om det skulle være behov for deres forening. De har mange fine brosjyrer og tilbyr også støtte til beste foreldre som gjerne ofte bærer på det de kaller en dobbel sorg. De sørger over et barnebarn de hadde gledet seg til og alle forventningene som følger med dette, og en sorg for at barnet deres må gå igjennom noe så vondt som å miste et barn.

Vi ses!

Klem