TAKK!!!

Vi er i gang med en ny uke, og etter en utrolig god, lærerik men også en veldig slitsom helg på LUB seminar, starter vi uken med å være helt utslått.....Det har vært en helg sammen med mange nydelige mennesker, men som dessverre også har utrolig triste og sterke historier om å miste et barn.
Det har vært mange inntrykk, mange tanker og følelser og mye informasjon på 2 dager. Men det har vært en helg der vi har fått være litt "sammen med" Jonathan igjen, en helg der vi har kunnet være mammaen og pappaen hans og der hvor han har vært hoved fokuset vårt ♥

Jeg har lært veldig mye, men noe av det klokeste jeg ble fortalt denne helgen var:

Dere klarer ikke dette alene!

Og akkurat dette tenkte jeg å skrive litt om idag. Jeg tror jeg kunne skrevet side opp og side ned om dette, vi er så utrolig overveldet over alle som har vist sin medfølelse og omsorg, som har kontaktet oss og sendt oss noen ord, en klem, et dikt, en sang o.l. Familie, venner og andre bekjente, til og med mennesker vi bare har vært på hils med, som har rukket ut en hånd til oss, kommet med mat, blomster og gaver i alle fasonger, tilbudt sin støtte og hjelp, og vist oss at vi er ikke alene. Vi er her for dere om dere trenger oss!
Vi har blitt vist mer kjærlighet enn noen gang, og er SÅ TAKKNEMLIG ♥

Jeg er så redd for å glemme noen eller noe, dere der ute har gjort for oss, så jeg kommer til å flette inn litt om hva vi har fått og hva mennesker rundt oss har gjort for oss, i  andre temaer jeg ønsker å skrive litt om senere. Men idag vil jeg trekke ut noen helt unike venner og en gave som er helt spesiell!

Vi er en god vennegjeng på 8 par som stadig er sammen. Vi er rett å slett som en storfamilie vil jeg si....Vi møtes til mye forskjellig sosialt samvær, det kan være aktiviteter med barna, middag eller kvelds, turer i skog å mark, hytteturer, ferier eller bare innom på en kaffekopp, både titt og ofte. Vi er ofte samlet alle sammen, eller bare noen av oss. Det er alltid like hyggelig, og det er aldri en gang at vi er sammen uten å ha hatt det veldig gøy.

Våre venner stiller ALLTID opp! Samme hva det er. Og noen ganger kommer de oss i forkjøpet og tilbyr sin hjelp, før vi har rukket å spørre.
Det er oppegående, kloke mennesker som ser "litt lengre" enn hva mange andre kanskje kan klare, som kjenner oss veldig godt og som vi kan åpne oss helt og fullt til.
Vi har alltid visst og følt dette, alltid satt pris på disse menneskene og barna deres, men nå når vi opplever en stor krise og en smertefull sorg, har vi kommet enda nærmere disse personene. Noen ganger mister man venner i slike situasjoner, venner som ikke vet hva de skal si eller gjøre, som ikke tar noe kontakt for de er usikre, og litt etter litt sklir en stadig mer vekk fra dem. Det er ikke lett å møte mennesker i sorg, og mange opplever dessverre det. Men heldigvis har vi blitt møtt med så mye mer enn forventet, fra de vi satt så uendelig stor pris på, før Jonathan døde også.

I helgen skulle vi tegne oss selv, med flere sirkler rundt og rundt oss. Disse sirklene skulle være menneskene vi hadde rundt oss og plassere disse i sirklene rundt oss selv. Den innerste til de som var oss nærmest og videre utover. Ingen skulle se og vi skulle tegne hvordan det så ut før vi mistet barnet vårt.
Så skulle vi tegne en akkurat lik etter at Jonathan døde og plassere menneskene i sirklene igjen. Jeg og min kjære viste hverandre etterpå hva vi hadde tegnet, og begge to hadde flyttet disse vennene enda en sirkel nærmere oss selv.

Da vi reiste til Karmøy for 1,5 måned siden, ringte en venninne til min kjære og fortalte at hun hadde noe han måtte ha med til Karmøy, som jeg og han måtte åpne sammen når han kom ned til oss (han dro ned dagen etter oss). Vi undret litt over hva dette kunne være som lå i en stor hvit konvolutt. Nysgjerrige som vi er gjettet vi litt frem og tilbake og trodde at dette måtte være en fotobok eller noe lignende!

Min kjære kom til Karmøy og vi åpnet konvolutten sammen på kvelden.
Og nå vet jeg nesten ikke hva mer jeg skal si....Jeg ble så målløs, jeg gråt og jeg gråt, selvfølgelig av glede, men jeg var i sjokk! Jeg skalv og jeg trodde rett å slett ikke mine egne øyne!!

Vi åpnet en flott brosjyre av et nydelig hotell i Loen med et gavekort på 7000 kr! Ja dere leste rett!
Jeg får gåsehud og tårer i øynene hver gang jeg tenker på dette og er så evig takknemlig at det finnes ikke ord ♥
En hotellhelg på et nydelig spa hotell, med en pengesum som både dekker, rom, mat og spa behandlinger! Det er ikke til å tro!

Det er ikke det materielle som teller, det er ikke den største fineste gaven eller hva folk kommer med som gjelder. Vi hadde alt fått og får fortsatt så mye støtte, hjelp og omsorg fra disse personene, men vi ble slått rett i bakken av å få en slik fantastisk gave i tillegg!

Vi er så slitne og tappet for energi, det er ingenting mer vi ønsker enn en helg i slike omgivelser, med avslappende behandlinger, mat og drikke servert og være sammen bare vi to og bare gjøre det vi har lyst til. Og dette tenkte våre venner på og har gitt oss muligheten til ♥

Vi har takket dere alle sammen, flere ganger vil jeg tro. Men er det noen som bør bli løftet litt fram her, så er det virkelig dere!

Vi er så utrolig glad i dere, og vi er så takknemlige for å ha dere så nært inne i livene våre, og livet vårt er beriket av å ha dere som venner ♥

TUSEN TUSEN TAKK!!!

Nå planlegger vi en helg på spa og avslapping iløpet av sommeren, det ser vi virkelig frem til.

Det var deilig å være sammen bare vi to i helgen, selv om vi ikke kunne gjøre det vi ville pga tett program og av en helt annen grunn enn å slappe av denne gangen. Men fikk nytt noen timer sammen på fredags formiddag i Oslo i nydelig vær og koset oss med deilig mat og drikke i 26 grader. Hærlig ♥

Flott hotell i nydelige omgivelser.

Klem