"Oppdatering" ☻

Hei dere!

Jeg er her enda☻ Men jammen er det lenge siden sist også...som dere sikkert har forstått, og ut i fra mine siste innlegg tidligere i høst, var skrivesperren tilstede og jeg har bare lagt bort bloggen litt. Men jeg er her og vil fortsette, og forhåpentligvis blir det litt mer skriving på nyåret. Har mye på hjertet jeg gjerne vil skrive om!

Veldig koselig å se at så mange titter innom selv om det har vert litt stille her en stund☻

Høsten har vert tøff. Jeg har hatt enn tøffere tid i høst enn jeg vil si jeg hadde i sommer. Bølgene de har rullet og gått jamt over i år, men høsten har vært som en lang og dryg bølge som ikke har rullet over så fort.

Jeg har kjent på mye fortvilelse og frustrasjon, nye utfordringer, maktesløshet og selvfølgelig et stort savn ♥

Innimellom dette, har jeg opplevd å på en måte føle meg skuffet, litt mangel på forståelse, eller ihvertfall små nederlag der jeg hadde forventet at forståelsen kanskje var bedre. Jeg har blitt sint, og føler at jeg stadig må lære meg nye måter å takle ting på, å leve med dette. Rett og slett godta at verden rundt oss for lengst har gått videre, og vi må møte på de utfordringene dette innebærer. 

Jeg mener ikke at vi er blitt helt glemt. Vi har så mange av de som har vist oss en ekstra omsorg fra første stund like ved oss enda, De er der alltid♥ Mens andre føler vi har falt helt bort....Men det er egentlig helt ok. Vi har aldri forventet noe av noen, men når en da først møter disse personene er det som om all hensyn, og en mulig forståelse for hva vi har vert igjennom dette året er helt borte....

Jeg kan ikke bli sint for det, men frustrasjonen over at disse utfordringene er noe jeg nå må ta, alle spørsmålene om hvorfor livet mitt måtte bli slik? De er vanskelige å kjempe seg igjennom. 

Det er disse utfordringene som gir meg en stor fortvilelse over: Hvorfor måtte akkurat jeg leve med denne påkjenningen, og lære å leve livet på nytt? Det er så mange nye situasjoner og følelser vi må igjennom stadig vekk....

Jeg har hatt noen turer ut i nordsjøen på jobb i løpet av høsten og jobber nå 50%. Jobben fungerer veldig fint, og jeg synes det er godt å være igang igjen. Men det er veldig krevende og omstille seg til å dra bort fra alt og alle for en stund. Etter å ha blitt slått så kraftig ned i dyp sorg, er ikke den fysiske biten helt på plass heller, så jeg er veldig sliten etter hver jobb tur. Jeg jobber meg stadig oppover og har selvfølgelig et mål om å komme tilbake i full jobb igjen så fort jeg føler meg klar for det. Men enn så lenge blir det hall jobb en stund til.

Julen nærmer seg og vi er egentlig ferdig med det meste. Vi prøver å lage god julestemning og skape våre egne familietradisjoner sammen, og koser oss mye.  Allikevel er det mange tanker og følelser i denne veldig spesielle tiden. Jeg opplever mange "flashbacks" fra samme tid ifjor og ikke minst januar når alt vendte helt om. Vi er tilbake i samme årstid, og mage minner strømmer på, noe som er veldig vanskelig og bearbeide.

Jeg merker at året som har gått har "handlet om" hvordan vi skal klare å leve med dette, hvordan komme oss igjennom hverdagene og overleve sorgen. 

Nå har jeg vert igjennom mange knallharde tak der jeg på en måte faller veldig tilbake i smerten og sjokket til de dagene i januar hvor min verden raste sammen. Det ligger mye fra disse dagene som ikke er blitt  bearbeidet hos meg. Kanskje vil jeg aldri klare å bearbeide dette heller skikkelig, men følelsene må ihvertfall ut. Det skjedde så mye på så alt for kort tid.

Jeg synes fortsatt det er helt ufattelig at jeg fødte et barn til denne verden, gav han fra meg og reiste tomhendt hjem fra sykehuset, planla minnestund og begravelse og følgte han til graven på bare 7 dager. Og så måtte livet begynne på ny..... 2014 har vert et helt uvirkelig år, med både sorg og glede. 

Jeg titter innom dere for å skrive noen flere ord og for å ønske dere en god jul før julen er her for fullt, og vil imens ønske dere en fortsatt fin uke.

Klem