mandag 5. januar 2015

Jeg er rørt i kveld ♥

Tårene renner ikveld....jeg er tankefull, rørt langt inn i hjerteroten og full av både gode og triste følelser på en gang ♥

Jonathan`s 1.års dag er veldig nær. Jeg har veldig lenge følt på kroppen at denne dagen nærmer seg for hver dag, og nå er den der neste uke....
Jeg og min kjære har snakket om dagen, hva skal vi gjøre for å markere denne veldig spesielle dagen? Hva ønsker vi, hvordan skal vi gjøre det, hvilken plan har vi for dagen? Og hva er det beste for oss?
Vi vet ikke...vi vet ikke hvordan denne dagen vil forløpe og hvordan vi føler oss, det eneste vi vet er at vi skal besøke graven og tenne lys, sette opp ballonger, flagg og en blomsterdekorasjon til himmelskatten vår som skulle blitt 1.år 7.januar ♥ En dag til minne og ettertanke, men som vi også ønsker skal bli en fin og god dag!

Jeg tenkte at jeg skulle skrive her på bloggen ikveld. Jeg har veldig mange tema jeg ønsker å skrive om, og siste dagene har jeg prøvd å sortere litt tanker rundt dette for å klare å skrive litt mer igjen. Det er ikke alltid like enkelt å få de samme tankene ned på papir, men som jeg skrev før jul så vil jeg gjerne fortsette å skrive her ☻

Men ikveld, ble temaet litt annerledes enn planlagt. Nettopp fordi jeg er veldig rørt her jeg sitter, jeg er varm om hjertet for alle de gode vennene vi har som har stått så sterke sammen med oss gjennom hele året! Venner som aldri glemmer, som ikke slutter å bry seg, men som husker på, som viser omtanke og tilbyr sin hjelp, som stadig gir oss en god og trygg klem, hvor de viser oss at de er her for oss like fullt selv om tiden går ♥

Vi har fått både meldinger og telefon idag der nettopp denne gjengen har tenkt og tenker på, hva kan de gjøre, hvordan kan de få være der for oss på onsdag, og hva ønsker vi? Alltid er de like klare på at det er våre behov først, og hva vi ønsker. Jeg kan ikke få sagt nok hvor takknemlige vi er for å få være en del av denne fantastiske vennekretsen ♥ Vår største støtte og hjelp gjennom dette uvirkelige og vanskelige året!
Det er så godt å bli husket på, så godt å vite at vi er ikke alene, og så godt å få høre ordene at det er ikke bare vi som synes at denne merkedagen er spesiell. Også de kjenner at dette er en dag hvor vi skulle vært sammen og feiret en gledelig 1.års dag, men som isteden blir en veldig annerledes markering....

Jeg ser gutten min som 1.åring! Jeg ser for meg hvordan han ville krabbet rundt, stadig i full utvikling, store vid-åpne øyne og med en munn som smaker på alt han kan finne. Gode smil og med herlig "drøs" der slevet renner av kløende tenner... En litt vilter krabat som river ned hennes leker, som elsker å se sin storesøster danse rundt i glitter og stas, men som også elsker kosestunder og hvilestunder som hans søster ♥
Jeg tenker på det hver gang jeg ser Leah lekende på gulvet, med sin livlige fantasi. Hun ei ei jente som synger om alt hun gjør og opplever når hun er i sin lille fantasi verden, og lillebror er så ofte med henne! Jeg skulle gjort alt for å så sett mine elskede barn sammen i lek og kosestunder, fått sett Leah som den storesøsteren jeg vet hun ville vært, sittet tilbake å sett på og kjent på at livet er barre godt og hvor heldig jeg er som har to så flotte barn i livet mitt.
Jeg får ikke oppleve å ha dem sammen, se dem sammen noen gang. Men jeg er fortsatt like heldig som har fått to så flotte barn selv om jeg har èn bare i minne og i hjertet, og ei her på jord.
Heldigvis så har vi vår kjære Leah her ♥





Samtidig som jeg ser Jonathan for meg, tenker på hvordan han ville vært, ser jeg på dette bilde av den nydelige "sovende" lille gutten vår og tenker....Han er ikke blitt større, han blir heller ikke det. Vår elskede lille gutte-baby vil for alltid være vår lille baby ♥


Jeg ble også veldig rørt når jeg åpnet bloggen i kveld å så at besøkstallet var rundt 500 bare i kveld. Jeg delte et bilde på instagram av stuen vår i forbindelse med en konkurranse, og dette er blitt repostet en del ganger og veldig mange nye følgere la seg til profilen min. Super koselig å se, og veldig kjekt å få oppdage nye instagram profiler for meg også! Finner så mye inspirasjon til min store interiør hobby og har kommet i "kontakt" med veldig mange andre engle-mammaer der ute også. (Jeg bruker forresten instagram en del og føler det er som en liten blogg i form av bilder. Og ikke minst en del enklere å legge ut, så om det er stille her inne innimellom så kan jeg følges på IG som @cecro ☻)
Mange av mine nye følgere har nok tittet innom blogg-linken min som står i profilen for samtidig som kommentarer ramlet inn på IG hadde tallet steget her inne. Og det er ikke tallene som rører meg, men tanken over at plutselig var det mangemange nye mennesker som leste om vår skatt, en gutt jeg er så stolt av å få vise frem, og som plutselig mange flere fikk et lite "møte" med. På denne måten føler jeg Jonathan`s korte liv ikke var forgjeves, og at han på den måten lever litt videre, selv på en annen måte ♥


Takk til verdens beste venner, og takk til dere alle som tittet innom idag , håper at dere her inne i mitt lille hjerterom enten kan finne trøst, forståelse, ettertanke og varme ♥ Samme hva det måtte være....

Ha en fin natt ☻

Klem

6 kommentarer:

  1. Du e så flinke å skriva cecilie. Tårene renne her eg sitte. Eg har o tenkt masse på dokke. Godt dokke har masse gode folk rondt dokke i ålesund så kan hjelpa dokke å støtte så får me senda dokke någen gode tanker å klemef så bur litt lenger borte. Tenke på dokke klem fra monika og torgeir m fam

    SvarSlett
  2. Kjære deg.. kom over bloggen din sånn helt tilfeldig .. og har lest meg gjennom hele bloggen til .. sitter her med en enorm respekt for deg som dele alt dette med oss leserne.. tusen takk for at du deler. Jeg kan virkelig kjenne den sorgen og smerten dere føler på, men også takknemmeligheten over alle dere har i rundt dere og som hjelper dere. Og ikke minst takknemeligheten over å ha flotte Lea.. kan se henne for meg i begravelsen der hun sitter å nynner.. nydelig.. Tusen takk for at du deler en så vannsekelig ting.. ta godt vare på hverandre og husk de gode minnene dere fikk sammen med gutten deres. Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for å varme og vakre ord Evelyn. Det er rørende å lese og jeg setter kjempe stor pris på at du tok deg tid til å legge igjen noen ord her hos meg. Ønsker deg en fin tirsdag!
      Klem Cecilie

      Slett
  3. Dette er så rørende og tårene triller. Det er fantastisk å lese bloggen din og se de fantastiske bildene av Deres nydelige Engle gutt,nydelige datter og dere to. Jeg føler meg heldig som følger deg på ig og bloggen din. Du er tøff! Varme tanker og klemmer sendes fra Tønsberg (vestfold) Tusen takk for alt du deler med oss!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for så fine ord Lene Marie ♥ Jeg er rørt. Er veldig takknemlig for at du følger meg både her og på IG og jeg er gla for at min bloggn (selv med trist innhold) kan være med å "gi" dere leserene noe.
      Ønsker deg en fin dag!
      Klem.

      Slett

Takk for at du leser:)
Blir glad om du vil legge igjen en liten hilsen....