Bryllupsreise ♥

God fredagskveld dere ☻

Hva gjør dere denne fredagskvelden? Her sitter jeg i sofakroken og koser meg med kake rester fra klubb i går og drømmer om ferien som nærmer seg med stormskritt! Vi drar nemlig alle tre på "bryllupsreise" om ca 3 uker. Turen går til Orlando Florida og cruise i Karibien i 3 uker. Hvor skjønt blir ikke det?? Herlighet som jeg gleder meg!!☻☻

Karibien

Jeg ser virkelig frem til en slik tur! En etterlengtet ferie med total avslapping, men samtidig mange spennende og morsomme opplevelser,
Vi har alltid drømt om en bryllupsreise på en kritt hvit strand, langt langt borte, men å dra fra Leah så lenge på ferie er blitt helt uaktuelt for oss etter alt vi har vært igjennom. Vi vet at vi ikke hadde funnet roen ved å være så langt borte fra henne i så lang tid, så vi endret planene og reiser alle sammen på en stor familie ferie som blir vår "bryllupsreise" !
Å la ferien gå til Orlando og oppleve Disney World, Sea World, Cape Canaveral osv, og i tillegg en uke på Cruise i den vestlige karibien,var da et helt perfekt valg for oss! Det er en ferie som passer for alle aldre og vi elsker å se når Leah koser seg. Det gjør mitt hjerte glad♥

Det blir virkelig skjønt med litt sol å varme nå på denne årstiden!
Deler noen bilder jeg koser meg med her jeg sitter. (Alle bildene er lånt fra google)

Hotellet vi skal bo på.

Cruiseskipet Freedom of the seas som skal ta oss med til Labadi-Haiti, Falmouth-Jamaica, George Town-Grand Cayman, og Cozumel-Mexico.

Haiti

Magic Kingdom, Animal Kingdom og Sea World er jo attraksjoner Leah er helt i ekstase for å skulle få oppleve. Hun snakker ikke om annet enn amerika, Disney World og at hun skal få se Elsa og Anna fra disney filmen Frost, og jeg skjønner virkelig at dette blir en stor opplevelse for 4 åringen vår. Bursdagen sin skal hun ferie ombord på cruiset også, STOR STAS☻ 

Åååå...vi gleder oss like mye alle tre!

Frost figurene. Leah danser rundt i Elsa kjole dagen lang, og det er selvfølgelig kostymet hennes for karneval i barnehagen neste uke også.

Sea World

Så da sitter jeg her da og tenker på bikini kroppen, og nyter kakerestene hihi ☻ Ja,ja ferien skal nytes uansett fasong!

GOD HELG DERE!

Ps: Innlegget om bryllupet vårt kommer også snart. Jeg er bare super treg!

Klem

Jeg tilbringer lørdagskvelden...

her på jobb, ombord på Transocean Barents.

Bildet er lånt fra google.no

Jeg har denne gangen tatt et stort steg og reist ut på en nesten full tur, 12 dager ihvertfall :) Jeg er også på nye farvann denne turen, nemlig flyterigg isteden for faste installasjoner som jeg vanligvis bruker å jobbe på. Har vært litt rundt om på ulike flytere før, men det begynner å bli mange år siden. Det er ikke store forskjellen, annet enn at det er en del travlere på flyt, grunnet mindre kokker på antall POB (personer ombord). Her lager jeg mat som skal mette over 120 mager 2 ganger for dag, så her er det mer enn nok å gjøre kan du si! Men det går veldig fint så langt :) Veldig fin arbeidsplass og ikke minst kjekke kolleger :) Alltid spennende å reise til nye plasser, møte nye kolleger og komme inn i deres rutiner.

Men det er veldig annerledes å reise på jobb nå i forhold til før. Det er ekstremt krevende å ha 100% fokus på jobben, sette seg inn i ny arbeidsplass, fokus på HMS og samtidig ha klokka i hælene for å levere gode måltid, når kroppen og hode har vært så nedkjørt og slått i bakken siste året. Så jeg er stolt over meg selv, når jeg "hopper i det", og tar større steg på jobb fronten for hver gang! Og ikke minst gir det en stor mestringsfølelse når jeg klarer det! 

Mitt mål er å komme tilbake i 100% jobb, klare å mestre de oppgavene som før var helt naturlig i min hverdag, og føle at jeg er tilbake i sporet. Selv om det ikke alltid føles slik, vil jeg vise for meg selv at jeg er kommet styrket ut av dette, jeg får til det jeg vil, og setter meg nye mål. Små mål, men som hjelper meg på veien tilbake til en hverdag som var nesten som før. Bare med en stor erfaring rikere på både godt og vondt.

Helgens store begivenhet offshore er jo lørdags bingoen og i dag hadde jeg vinner lykken og drar hjem 1000 kroner rikere også :) Det er jo en liten bonus! Alltid like gøy :)

Neste uke blir det nattskift og så hjem til mine 2 beste hjemme ♡

Åååå den følelsen er fantastisk! Gleder meg!

Men enn så lenge, mange timer jobb først!

Ha en fin lørdagskveld!

Klem

Reportasje i lokalavisen

Hei dere!

Forrige søndag hadde vi besøk av lokalavisen Øyblikk her i kommunen. Torsdag kom avisen ut med en nydelig reportasje som var så vakkert skrevet av journalisten som var hos oss. Vi har vært med i flere reportasjer og artikler etter vi mistet Jonathan og det er ikke til å skyve under en stol at det er krevende og utfordrende for oss. Men det gjør også godt, det er så rørende for oss å se at disse små føttene har satt så dype spor hos andre utenforstående også. Å få dele vår erfaring og ikke minst få dele vår himmelskatt gjør at vi finner litt "mening" i det meningsløse.

Vi hadde noen fine timer sammen med ei kjempe koselig dame, og vi tok mange bilder både inne og ute i fjæren nedenfor huset vårt. Jeg har fått bildene, og vil dele noen av de med dere.

Ha en fin tirsdag ettermiddag!

Klem

1. års markeringen ♥

Jeg tenkte jeg skulle dele litt bilder med dere fra 1.års markeringen vi hadde for Jonathan på onsdag.
En stor merkedag som var viktig for oss. En dag som har vært i tankene og blitt kjent på kroppen en god stund nå.
En 1.års dag er en stor milepæl i ditt barns liv! Den første bursdagen, med stor bursdagsfest, kaker, gaver, sang og lykkelig stemning, og ikke mist en enorm stolthet over bursdagsbarnet ditt.

Men for oss ble det en annerledes markering. Hvordan skal vi få ut all denne foreldrestoltheten vi har for vår lille gutt når han ikke er her? Det gjør vondt å skulle planlegge en måte å markere dagen på, men samtidig gir det utløp for en del av denne stoltheten vi bærer på å få lov å legge litt tid og sjelen vår i hvordan vi ønsker at graven skal se ut, alle detaljer som blomster, kake, ballonger og hvordan dagen skulle markeres.

Forberedelser til dagen.....

En hjertekrans fordi vi elsker deg ♥ 1 rød rose for 1.år og en liten sommerfugl fordi den flinke damen bak kransen visste hvem hjertet var til.

Jeg hadde et sterkt behov for å bake en kake. Ikke fordi vi later som om vi ferier bursdagen hans som om han var her, men fordi jeg trengte å lage den kaken han aldri fikk. En kake til minne om vakreste Jonathan med stjerne kakedryss og roser.

Vi dro sammen til graven om morgenen før barnehagen. Vi tente lys, la på blomster, satte opp flagg og ballonger og var der sammen en stund. Himmelen var så lys og fin denne morgenen. Solen skinte og gjorde himmelen fargerik.

Små føtter sette dype spor ♥

Som jeg skrev om i forrige innlegg, ville både familie og venner være sammen med oss denne dagen, og det satte vi kjempe stor pris på.
Så etterpå fikk vi besøk av mange i vår nære omgangskrets som kom med deilig lunsj og gave til oss. Så rørende og sterkt, fint og godt på samme tid. Når dagen er tung er det godt å være sammen med mennesker som en kan både gråte og le sammen med og som gir oss glede og håp på samme tid.
De hadde også vært på graven, lagt ned blomster og lest kort for Jonathan. Det betyr så utrolig mye for oss!

Mange vakre blomster fra familie og venner pynter opp hans vakre hage.

Senere var vi på middag hos familie og koset oss sammen med Leah. Leah fikk en egen liten hjertekake med 1 lys på som hun fikk blåse. Det var stort for henne å få blåse dette lyset, og hun skjønte så godt at om vi hadde hatt Jonathan her, ville han fått stort bursdagselskap, men nå er han død og vi minnes han isteden ved å markere dagen slik vi gjorde.

Vi besøkte graven igjen på ettermiddagen hvor vi ble møtt av mange brennende lys enda mer fantastiske blomstrer, små gaver som bamser, hjerter og engler. Dessverre har jeg ikke bilde av dette da det var blitt så mørkt ute. Hans lillehage var ihvertfall helt nydelig og lyste opp på kirkegården. En grav fylt av kjærlighet for det lille barnet som ligger der og som aldri vil bli glemt ♥

Når våre venner var på graven, kom det to fine katter og var så lekne rundt Jonathans grav. Et spesiellt øyeblikk....

Morgen solen skinte så fint igjennom på denne spesielle dagen.

Et dikt ble til på kvelden også.

1.år ♥

I dag er dagen som skulle vært din! 

Din første bursdag, et helt år fullt med utvikling. 

Så annerledes alt ble, du som skulle være her, hviler nå i fred.

Hvor et året egentlig blitt av? Vi skjønner fortsatt ikke, leter etter deg blant himmel og hav.

Så mye smerte, tårer og savn!

I vårt hode og hjerte høres hele tiden ditt nydelig navn.

Vi har minnet deg i dag, sammen med familie og venner.

De er her for oss og holder våre hender.

Vi skulle gjort alt for å fått holde dine små hender idag.

Feiret bursdag med gaver, kake og sang i ilag.

Det var nok fest i himmelen i dag, de vakreste engler som feiret din fødselsdag.

Så heldige de er som får være sammen med deg!

Vi er her nede og minnes deg.

En dag møtes vi igjen, da skal vi være sammen der du er hen.

Ingen smerte, tårer eller savn. Bare gleden over å holde deg i vår favn.

Vi elsker deg høyere enn ord kan beskrive, og det er den kjærligheten som gir mening til livet. 

                                                                                     

                                                                                              Mamma, pappa og Leah

Vil samtidig få takke for all omtanke å støtte vi fikk i form av meldinger og hilsener via facebook, instagram, sms`er og her på bloggen. Det gir oss en følelse av at vi er ikke alene, Jonathan er ikke glemt og det rører oss dypt. Tusen takk ♥

Klem

Jeg er rørt i kveld ♥

Tårene renner ikveld....jeg er tankefull, rørt langt inn i hjerteroten og full av både gode og triste følelser på en gang ♥

Jonathan`s 1.års dag er veldig nær. Jeg har veldig lenge følt på kroppen at denne dagen nærmer seg for hver dag, og nå er den der neste uke....
Jeg og min kjære har snakket om dagen, hva skal vi gjøre for å markere denne veldig spesielle dagen? Hva ønsker vi, hvordan skal vi gjøre det, hvilken plan har vi for dagen? Og hva er det beste for oss?
Vi vet ikke...vi vet ikke hvordan denne dagen vil forløpe og hvordan vi føler oss, det eneste vi vet er at vi skal besøke graven og tenne lys, sette opp ballonger, flagg og en blomsterdekorasjon til himmelskatten vår som skulle blitt 1.år 7.januar ♥ En dag til minne og ettertanke, men som vi også ønsker skal bli en fin og god dag!

Jeg tenkte at jeg skulle skrive her på bloggen ikveld. Jeg har veldig mange tema jeg ønsker å skrive om, og siste dagene har jeg prøvd å sortere litt tanker rundt dette for å klare å skrive litt mer igjen. Det er ikke alltid like enkelt å få de samme tankene ned på papir, men som jeg skrev før jul så vil jeg gjerne fortsette å skrive her ☻

Men ikveld, ble temaet litt annerledes enn planlagt. Nettopp fordi jeg er veldig rørt her jeg sitter, jeg er varm om hjertet for alle de gode vennene vi har som har stått så sterke sammen med oss gjennom hele året! Venner som aldri glemmer, som ikke slutter å bry seg, men som husker på, som viser omtanke og tilbyr sin hjelp, som stadig gir oss en god og trygg klem, hvor de viser oss at de er her for oss like fullt selv om tiden går ♥

Vi har fått både meldinger og telefon idag der nettopp denne gjengen har tenkt og tenker på, hva kan de gjøre, hvordan kan de få være der for oss på onsdag, og hva ønsker vi? Alltid er de like klare på at det er våre behov først, og hva vi ønsker. Jeg kan ikke få sagt nok hvor takknemlige vi er for å få være en del av denne fantastiske vennekretsen ♥ Vår største støtte og hjelp gjennom dette uvirkelige og vanskelige året!
Det er så godt å bli husket på, så godt å vite at vi er ikke alene, og så godt å få høre ordene at det er ikke bare vi som synes at denne merkedagen er spesiell. Også de kjenner at dette er en dag hvor vi skulle vært sammen og feiret en gledelig 1.års dag, men som isteden blir en veldig annerledes markering....

Jeg ser gutten min som 1.åring! Jeg ser for meg hvordan han ville krabbet rundt, stadig i full utvikling, store vid-åpne øyne og med en munn som smaker på alt han kan finne. Gode smil og med herlig "drøs" der slevet renner av kløende tenner... En litt vilter krabat som river ned hennes leker, som elsker å se sin storesøster danse rundt i glitter og stas, men som også elsker kosestunder og hvilestunder som hans søster ♥
Jeg tenker på det hver gang jeg ser Leah lekende på gulvet, med sin livlige fantasi. Hun ei ei jente som synger om alt hun gjør og opplever når hun er i sin lille fantasi verden, og lillebror er så ofte med henne! Jeg skulle gjort alt for å så sett mine elskede barn sammen i lek og kosestunder, fått sett Leah som den storesøsteren jeg vet hun ville vært, sittet tilbake å sett på og kjent på at livet er barre godt og hvor heldig jeg er som har to så flotte barn i livet mitt.
Jeg får ikke oppleve å ha dem sammen, se dem sammen noen gang. Men jeg er fortsatt like heldig som har fått to så flotte barn selv om jeg har èn bare i minne og i hjertet, og ei her på jord.
Heldigvis så har vi vår kjære Leah her ♥

Samtidig som jeg ser Jonathan for meg, tenker på hvordan han ville vært, ser jeg på dette bilde av den nydelige "sovende" lille gutten vår og tenker....Han er ikke blitt større, han blir heller ikke det. Vår elskede lille gutte-baby vil for alltid være vår lille baby ♥

Jeg ble også veldig rørt når jeg åpnet bloggen i kveld å så at besøkstallet var rundt 500 bare i kveld. Jeg delte et bilde på instagram av stuen vår i forbindelse med en konkurranse, og dette er blitt repostet en del ganger og veldig mange nye følgere la seg til profilen min. Super koselig å se, og veldig kjekt å få oppdage nye instagram profiler for meg også! Finner så mye inspirasjon til min store interiør hobby og har kommet i "kontakt" med veldig mange andre engle-mammaer der ute også. (Jeg bruker forresten instagram en del og føler det er som en liten blogg i form av bilder. Og ikke minst en del enklere å legge ut, så om det er stille her inne innimellom så kan jeg følges på IG som @cecro ☻)

Mange av mine nye følgere har nok tittet innom blogg-linken min som står i profilen for samtidig som kommentarer ramlet inn på IG hadde tallet steget her inne. Og det er ikke tallene som rører meg, men tanken over at plutselig var det mangemange nye mennesker som leste om vår skatt, en gutt jeg er så stolt av å få vise frem, og som plutselig mange flere fikk et lite "møte" med. På denne måten føler jeg Jonathan`s korte liv ikke var forgjeves, og at han på den måten lever litt videre, selv på en annen måte ♥

Takk til verdens beste venner, og takk til dere alle som tittet innom idag , håper at dere her inne i mitt lille hjerterom enten kan finne trøst, forståelse, ettertanke og varme ♥ Samme hva det måtte være....

Ha en fin natt ☻

Klem

GOD JUL ♥

En rask tur innom bare for å ønske dere alle EN RIKTIG GOD JUL ♥
Dagene har ikke strukket til denne gangen heller dessverre, så jeg titter bare innom for å ønske dere alle en fredfull og fin jul før vi drar avgårde til Karmøy i kveld på juleferie.

Kos dere sammen med familie og venner, se verdiene av å kunne være sammen med deres nærmeste i en slik fin tid. Og de vi dessverre ikke har sammen med oss, men som vi så gjerne skulle hatt her, de minnes vi ved å føle deres nærhet og lete etter dem blant stjernene som skinner på julenatten ♥

Ekstra mange varme tanker og styrke klemmer sender jeg til dere alle som også har en litt spesiell og vanskelig jul i år og de beste ønsker til dere om en fredfull juletid ♥

Klem

"Oppdatering" ☻

Hei dere!

Jeg er her enda☻ Men jammen er det lenge siden sist også...som dere sikkert har forstått, og ut i fra mine siste innlegg tidligere i høst, var skrivesperren tilstede og jeg har bare lagt bort bloggen litt. Men jeg er her og vil fortsette, og forhåpentligvis blir det litt mer skriving på nyåret. Har mye på hjertet jeg gjerne vil skrive om!

Veldig koselig å se at så mange titter innom selv om det har vert litt stille her en stund☻

Høsten har vert tøff. Jeg har hatt enn tøffere tid i høst enn jeg vil si jeg hadde i sommer. Bølgene de har rullet og gått jamt over i år, men høsten har vært som en lang og dryg bølge som ikke har rullet over så fort.

Jeg har kjent på mye fortvilelse og frustrasjon, nye utfordringer, maktesløshet og selvfølgelig et stort savn ♥

Innimellom dette, har jeg opplevd å på en måte føle meg skuffet, litt mangel på forståelse, eller ihvertfall små nederlag der jeg hadde forventet at forståelsen kanskje var bedre. Jeg har blitt sint, og føler at jeg stadig må lære meg nye måter å takle ting på, å leve med dette. Rett og slett godta at verden rundt oss for lengst har gått videre, og vi må møte på de utfordringene dette innebærer. 

Jeg mener ikke at vi er blitt helt glemt. Vi har så mange av de som har vist oss en ekstra omsorg fra første stund like ved oss enda, De er der alltid♥ Mens andre føler vi har falt helt bort....Men det er egentlig helt ok. Vi har aldri forventet noe av noen, men når en da først møter disse personene er det som om all hensyn, og en mulig forståelse for hva vi har vert igjennom dette året er helt borte....

Jeg kan ikke bli sint for det, men frustrasjonen over at disse utfordringene er noe jeg nå må ta, alle spørsmålene om hvorfor livet mitt måtte bli slik? De er vanskelige å kjempe seg igjennom. 

Det er disse utfordringene som gir meg en stor fortvilelse over: Hvorfor måtte akkurat jeg leve med denne påkjenningen, og lære å leve livet på nytt? Det er så mange nye situasjoner og følelser vi må igjennom stadig vekk....

Jeg har hatt noen turer ut i nordsjøen på jobb i løpet av høsten og jobber nå 50%. Jobben fungerer veldig fint, og jeg synes det er godt å være igang igjen. Men det er veldig krevende og omstille seg til å dra bort fra alt og alle for en stund. Etter å ha blitt slått så kraftig ned i dyp sorg, er ikke den fysiske biten helt på plass heller, så jeg er veldig sliten etter hver jobb tur. Jeg jobber meg stadig oppover og har selvfølgelig et mål om å komme tilbake i full jobb igjen så fort jeg føler meg klar for det. Men enn så lenge blir det hall jobb en stund til.

Julen nærmer seg og vi er egentlig ferdig med det meste. Vi prøver å lage god julestemning og skape våre egne familietradisjoner sammen, og koser oss mye.  Allikevel er det mange tanker og følelser i denne veldig spesielle tiden. Jeg opplever mange "flashbacks" fra samme tid ifjor og ikke minst januar når alt vendte helt om. Vi er tilbake i samme årstid, og mage minner strømmer på, noe som er veldig vanskelig og bearbeide.

Jeg merker at året som har gått har "handlet om" hvordan vi skal klare å leve med dette, hvordan komme oss igjennom hverdagene og overleve sorgen. 

Nå har jeg vert igjennom mange knallharde tak der jeg på en måte faller veldig tilbake i smerten og sjokket til de dagene i januar hvor min verden raste sammen. Det ligger mye fra disse dagene som ikke er blitt  bearbeidet hos meg. Kanskje vil jeg aldri klare å bearbeide dette heller skikkelig, men følelsene må ihvertfall ut. Det skjedde så mye på så alt for kort tid.

Jeg synes fortsatt det er helt ufattelig at jeg fødte et barn til denne verden, gav han fra meg og reiste tomhendt hjem fra sykehuset, planla minnestund og begravelse og følgte han til graven på bare 7 dager. Og så måtte livet begynne på ny..... 2014 har vert et helt uvirkelig år, med både sorg og glede. 

Jeg titter innom dere for å skrive noen flere ord og for å ønske dere en god jul før julen er her for fullt, og vil imens ønske dere en fortsatt fin uke.

Klem