Så prøver jeg meg også som blogger

Da er jeg i gang med første blogg innlegg. Har lenge tenkt på dette med å skrive blogg. Jeg elsker å lese,hente inspirasjon,oppdage andre menneskers "verden" ja rett å slett følge litt jevnlig med på bloggsider som en er blitt litt ekstra glad i. Det er artig å se andres interesser og hvordan deres hverdag er.

Jeg oppdaget blogglandia for fullt da jeg trålet nettet etter inspirasjon til husbygging i 2009.Da fant jeg mange gode ideer og tips hos ulike bloggere. Når høsten 2011 da kom, og vårt husbygging prosjekt startet hadde jeg mange ideer og planer for hvordan vårt drømmehjem skulle bli. Mye av dette takket være utrolig flinke interiør damer! Det var slike sider jeg leste mest, men fant mange andre fine blogger igjennom disse som fanget interessen min etter hvert.
Har alltid synes det virket spennende å blogge og lekte ofte med tanken. Mange fra hjemplassen min (Karmøy ) spurte om jeg ikke skulle begynne å blogge så de kunne følge med oss i prosessen med husbyggingen og hva vi drev med her på Sunnmøre. Men jeg tenkte alltid nei, jeg har ikke nok å blogge jevnlig om. Ikke er jeg særlig flink på data heller så det ble bare med tanken.

7.januar 2014 forandret livet seg totalt for meg. Jeg fødte verdens vakreste skatt som dessverre døde fullbåren i magen under fødsel... Lille Jonathan <3
Da begynte jeg å søke på nettet etter helt andre ting. Det å miste et barn.
Jeg kom over flere flotte blogger der andre foreldre i samme situasjon beskriver det de har opplevd, deres sorg prosess og livet videre. Her har jeg funnet mye trøst, håp og forståelse.

Mange vil kanskje synes det er rart at jeg oppretter en blogg i en slik situasjon, at det var det som skulle til. Men når jeg ser hvor mye hjelp jeg kan finne i å lese andres erfaringer og tanker i slike situasjoner, det er da jeg føler at nå må jeg begynne å skrive. Det å få sette ord på mine tanker og følelser er terapi for meg, og om jeg deler noen av de, kan kanskje jeg hjelpe andre slik det har hjulpet meg.

Denne bloggen blir først og fremst en skribble blogg hvor jeg kommer til å skrive når jeg føler for det. Dele tanker og følelser, kanskje noen tips å råd innimellom og det som opptar meg ellers i hverdagen. Jeg er en veldig åpen og ærlig person, så dere som leser vil kanskje oppdage at jeg deler veldig mye. Men, det er forskjell på å være personlig vs privat. Mine dypeste tanker skriver jeg ikke her.

Bloggen vil selvfølgelig preges mye fremover om den triste og vanskelige situasjonen vi er i nå, jeg skriver som sagt fordi det hjelper meg, og føler at dette er min plass å kunne fortelle om og dele Jonathan med mange andre også.Han fortjener å bli satt ære på og det skal jeg alltid gjøre ved å snakke om han og de minnene vi fikk skape i den lille tiden vi fikk sammen. Men etter hvert når overskuddet og energien til å tenke på litt andre ting melder seg, blir det nok litt kosligere skribblerier, f.eks om bryllupet vårt den 23.08.14, interiør, husbyggingsprosessen, håndarbeid, DIY prosjekter, offshorelivet, morsrollen og hverdagslivet ellers. En blanding av alt mulig rett å slett.

Håper dere vil trives her inne hos meg!


Klem