onsdag 15. oktober 2014

Dag 13. Season

( Dette er en del av Capture your grief utfordringen. For å forstå litt mer av hva jeg deler i dagene fremover, kan du lese om prosjektet i dette innlegget her ).

What season to you associate with your children? Is it the season that they died in? Or maybe another reason like a beautiful time you spent together. What emotions arise in you when that season comes around. What is it in that season that triggers memories and feelings for you? Is it the scent in the air? The colour of the leaves? Do you look forward to this season because you feel more connected to your children or do you dread it? Have you ever wondered what you could do to ease the fear of what that season brings up for you?

Vinteren, juletider og nyåret, de siste dagene sammen med Jonathan er selvfølgelig sesongen jeg forbinder med Jonathan. Den siste tiden med han i magen, hvor jeg kjente han så utrolig godt, sprell levende og med mange deilige spark i magen, som tegn på at "jeg er her", straks klar for å møte dere.
Fødselsdagen hans og dagene vi fikk skape minner sammen med han på utsiden av magen før vi måtte gi han fra oss. En mørk og kald tid, men den var koselig. Nå er det dessverre en enda mørkere tid med en slik historie i livet vårt.

Juletiden var så spennende i fjor. Jeg gikk bare å ventet på at han skulle komme. Jeg følte meg ganske sikker på at han ville komme litt før termin, ettersom at jeg fødte før sist, og dermed ble den fine og koselige juletiden, familietiden, enda mer spennende og fin, med tanke på hva hadde i vente. Ihvertfall trodde hva vi hadde i vente....
Jeg koset meg inne med juleforberedelser, herlige baby forberedelser og jeg lærte meg å strikke i vente på fødselen.  Mitt første prosjekt var babyteppet på bildet. Teppet Jonathan nå ligger godt innpakket i ♥


Jeg har tenkt mye på hvordan denne tiden vil bli i år. Hvilke følelser som vil dukke opp når det blir kaldere i været og vinteren og julen nærmer seg.
Jeg er glad det har vært en lang og varm sommer, det har liksom forskjøvet neste årstid litt. Men nå kjenner jeg den kalde luften begynner å bite, og jeg er ganske raskt tilbake til vinter minnene igjen.
Jeg kan kjenne at tårene presser på når jeg tar på meg skjerfet, jakken og skoene jeg brukte i vinter. Det skal ikke mer til. Jeg får en uggen følelse i magen og kjenner at juletidene i år blir ikke det same som det før har vært.


Jeg elske å pynte til jul! Så tidlig som mulig! Jeg elsker å forberede og gjøre istand interiør og lage jule detaljer på høsten, slik at det er klar til julen kommer...Nå, når jeg ser julebladene som er kommet i butikkhyllene allerede, klarer jeg ikke å se på de engang. Jeg tror rett å slett at jeg gruer meg litt til jul i år dessverre.....

Det er trist, men jeg skal ikke bare være trist, for julen skal bli fin og vi skal kose oss sammen med Leah og familien. Julen hennes skal ikke preges av at jeg synes dette er tøft. Det har jeg bestemt meg for. Hennes juleminner skal alltid bli gode minner!

Høytidene er alltid vanskelige når man ha mistet noen. Det er familie tid og man kjenner ekstra på savnet etter de vi mangler sammen med oss i disse tidene. Dette er jeg forberedt på, men det er allikevel vanskelig. 7.januar, 1 års dagen hans er jo akkurat i denne tiden, og det blir en tung merkedag. Og som jeg har skrevet tidligere, så presser lengselen og savnet etter Jonathan veldig på i forkant av merkedagene. Ukene før kan ofte være mye tyngre enn selve dagen synes jeg, men jeg tror vi er laget slik. Vi jobber med sorgen litt ekstra i tiden før, for å klare å komme igjennom disse merkedagene. Vi har også vært flinke til å gjøre noe fint sammen den dagen slik at vi minnes han på en god måte og prøver å lage disse dagene så gode som mulig istedenfor å falle helt sammen. Det er en slags overlevelses mekanisme.


Jeg var å pyntet til høst og kaldere vær på graven for noen uker siden. Lyngen bringer mange minner, det var det eneste vi kunne pynte graven med i januar. Det er rart å gå mot denne tiden igjen...





Klem

1 kommentar:

Takk for at du leser:)
Blir glad om du vil legge igjen en liten hilsen....