Dag 5. Journal

( Dette er en del av Capture your grief utfordringen. For å forstå litt mer av hva jeg deler i dagene fremover, kan du lese om prosjektet i dette innlegget her ).

 Writing is a wonderful tool for healing. When you put your pen to paper you may have no idea where you are going or where you will end up and that is the beauty of it. It is your own adventure. Find some time today to write. You can write about whatever is on your heart right now. It gives you the chance to write down anything that you need to release. Some ideas on things to write about are, you could write a letter to your children or maybe a letter to yourselves. You may want to write about what you are feeling in this present moment or maybe you could write about a memory you have of your children. Do you have a poem inside you or a short story that is waiting to come out? Maybe it is just one word, that needs to be written over and over and over. Whatever it is, write as little or as much as you need to. You may want to write in a journal, on a piece of paper, a postcard, a post-it note, a blackboard or a tree in your garden. If you try to write something today and it all seems to go horribly wrong, don’t be disappointed. This is where you are in your journey at this very point in time and sometimes our minds are too clouded to be able to  write. You can always come back to it or skip the day together. There is no pressure to complete this project. Remember my rules!

Jeg har skrivesperre idag! Jeg fikk ikke anledning  til å skrive igår heller og kjente at jeg hadde ikke så mange ord for det temaet akkurat igår. Jeg har vært sliten i helgen og har heller brukt energien min på familien og kos sammen med de. Men jeg ønsker å komme litt tilbake til gårdsdagens tema, for det er noe jeg ofte tenker over. Hvem er jeg etter å ha mistet Jonathan?

Dagens tema er Journal.
Jeg har som sagt skrivesperre og får ikke til å skrive noe. Og ikke har jeg noe passende bilde heller. Men skriving er noe som har vært veldig god terapi for meg i denne prosessen. Det er jo mye av grunnen til etablering av bloggen også. Noen ganger må jeg bare skrive for å plassere tankene mine, andre ganger får jeg ord og setninger ramlende inn i hodet, og jeg må notere. Mange ganger har det blitt dikt som beskriver veldig mye og derfor tenkte jeg heller å dele et dikt som jeg før har delt her, men som er en del av min journal og som jeg synes sier veldig mye om hvordan vi opplever tapet av vår lille gutt.

Jonathan

En dag full av spenning,

tok totalt annen vending.

Vi endelig skulle deg få se,

vi lite visste hva som sku skje.

Et helt stille babyhjerte,

det gir oss den verste smerte.

Det at du ikke her skal være,

 hvordan skal vi den sorgen bære?

Jonathan, vår nydelige gutt,

et vidunderlig liv tok så tidlig slutt.

Vi alle tre gledet oss slik,

og vi har aldri før følt oss så rik.

Du gir oss den sterkeste kjærlighet,

vi skal alltid deg minnes med ærlighet.

Vi tror du er i de varmeste hender,

vår kjærlighet til deg vi alltid sender.

Vi har noe ingen andre får,

den nydeligste Jonathan i hjertet vårt.

♥

                                                         Cecilie

Klem